Alminnelige dager

Har ikke så mye på hjertet, men en liten ting har jeg lyst til å dele. Var å hørte på Karsten Isachsen på mandag, og han sa noe som har surret i hodet mitt etterpå. Han snakket om "alminnelige dager". At den som lengter etter alminnelige dager når de ikke er alminnelige, er et lykkelig menneske. Jeg er et lykkelig menneske. Jeg elsker de alminnelige dagene med tidlige (ikke for tidlige vel og merke....) morgener sammen med lillegutt, der vi tenner stearinlys og sammen ser dagen komme. Middagene der vår lille familie sitter samlet rundt kjøkkenbordet. Å treffe venninner på cafe eller ha besøk. Å bake litt, eller til og med rydde litt. En kopp te, avisa.

Høres jeg litt sprø ut.....som tilogmed nevner rydding og tidlige morgener? Tenk etter selv. Hvor godt det er med hverdager når en har det godt. Hvor mye rikdom det er i det alminnelige, det vanlige, det som kommer og går nesten uten at vi registrerer det.

For det kommer dager med "unntakstilstand" i alle hjem. Det behøver ikke alltid være de store tingene som fører oss litt ut av alminneligheten. Litt lite søvn, syke unger, syke mammaer eller pappaer, eller andre ting som kan få oss til å savne de deilige, vanlige, alminnelige dagene....