Hurra!!!

I dag er jeg 36 år. I dag er det 3 år siden jeg forlovet meg med min elskede mann. I dag er dagen da jeg så 40 år ut i speilet da jeg sto opp, fordi natten ikke bød på så mye søvn. Jeg hadde håpet så veldig på litt søvn i natt, sånn at energien var litt oppadgående akkurat i dag. Men lillegutt og minstemann i magen villle det ikke sånn.

Men det gjør ikke noe. For det er akkurat i dag det ramler inn koselige tekstmeldinger med gode ord, og telefonen stadig ringer med hyggelige gratulasjoner. Og det var i dag jeg spiste god lunch med gode venninner. Og det er i kveld jeg skal ut og spise med min gode, kjekke mann - som jeg er like forelsket i nå som jeg var for 3 år siden. Er så uendelig takknemlig for at jeg fikk akkurat HAN! Og jeg er så uendelig takknemlig for at lillegutt er min gutt. Og at minstemann i magen snart skal komme og hilse på oss.

Det er ingen selvfølge å ha mann og barn. Det er ingen selvfølge å ha det godt. Søvnmangel er midlertididg. Takknemlighet og glede overskygger trøttheten. Og så håper jeg på en bedre natt i natt, og tillater meg selv en hvil på sofaen, være litt snill mot en sliten kropp. For jeg er jo tross alt ikke en superkvinne heller!!

Og så vet jeg at det er En som gir kraft til de som er slitne. Om det er på grunn av lite søvn eller vanskeligere ting, så er Hans kraft tilpasset dagen. Men det er ofte lettest å se i ettertid.

Jeg må bare avslutte med et HURRA for i dag!! For meg selv - føles ikke helt naturlig, men hvorfor ikke leve opp til det jeg skriver her i bloggen, og for meg og min mann og det gode livet vi har! Så et dobbelt hurra fra sofakroken!!!!