Det er en stille sommerkveld. Jeg har akkurat spist resten av de rørte jordbærene rett fra glasset. Det kan anbefales. Hvorfor skal det bare brukes på brød og vafler og sånt, når det smaker best helt alene. Hvorfor skal jeg i det hele tatt alltid være så fornuftig. Hvorfor ikke gå innom butikken som ligger 2 minutter unna når jeg skal ut å gå tur, og kjøpe en god sjokolade å ha med på veien. Det gjorde jeg i går. Det ble en veldig fin tur. Hvorfor ikke kjøpe en skikkelig dyr gul cardigan når den er det fineste jeg har sett og feriepengene akkurat har kommet? Akkurat det har jeg faktisk skrevet en helt innlegg om tidligere. Den cardiganen er nå nesten utslitt, men fortsatt elsket. Hvorfor ikke ta masse sjokoladesaus på sjokoladeisen hvis det er det jeg har lyst på? Hvorfor ikke kose seg litt mer? Hvorfor ikke unne seg det lille ekstra en gang inni mellom? Hverdagen er jo så full av fornuft og sunne og fine idealer. Det er sunt å ikke være så flink og fornuftig alltid. Det har jeg tenkt å lære min lille tulle. Jeg håper hun har nesa rett opp slik som meg, og at hun kanskje er bitte litt snusfornuftig, slik jeg var (og er). Jeg skal lære henne å spise syltetøy fra glasset og danse i den nye kjolen. Jeg skal susse henne på den lille nesen og si at hun er helt fantastisk. For det er hun for meg allerede.
Vi gir så mye videre til barna våre. Jeg vil at de skal føles seg unike, fantastiske og vakre. Helt spesielle og verdifulle. Akkurat slik som de er. Da må jeg føle det sammen om meg selv. Hvis ikke vil de en dag merke min usikkerhet. De vil se min misfornøydhet. Høre mine klager. De vil lære. At mamma ikke føler seg vakker. Mamma skulle gjerne gått ned noen kilo. Mamma skulle ikke spist den sjokoladen. Mamma vil helst være som noen andre. Da blir det ikke så lett å lære dem det jeg ønsker. Jeg må begynne med meg selv. Så selv om jeg for øyeblikket føler meg noe stor og tung, ikke så fin som i de andre graviditetene, så øver jeg meg på å være en prinsesse. Fordi jeg vil at datteren min skal lære at hun er en prinsesse av en mamma som føler seg slik. Jeg vil at guttene mine skal ha en mamma som stråler fordi hun er slik hun er. Jeg vil høre på min snart 3 årige sønn, som en dag sa: Mamma, du må huske å være en prinsesse!
