mandag 18. april 2011

Det gode liv


Jeg lever det gode liv!!! Jeg nyter dagene med guttene mine. Oppkast og feber er tilbakelagt. Det er vår, strålende sol, vi har erter og reddiker som vokser i vinduskarmen, god tid, gode venner og gode dager. Lillegutt er strålende fornøyd over saftis på butikken, og stolen og bordet med ugler som jeg har laget (uhuuu, sier han og kravler fornøyd opp på sin egen stol). Minsten er endelig frisk, og begynner å få gode bollekinn. Jeg har fått farge i ansiktet, en rokkering å trene med, nye glass fra bruktbutikken, og påskeegg av mannen min. Det har vært en lang vinter, med mye sykdom her i heimen. Nå er det endelig vår! Vi er friske. Vi er glade. Vi er velsignet. Vi har det godt. Jeg er lykkelig.


Mannen min har lang vei til jobb, jeg har bare fått en liten stilling her i byen. Vi leier et hus, men ønsker å kjøpe. Mannen min har fått hornhinneskade og jeg har betennelse i hofta. Minsten må begynne å på flaske fordi mamma ikke har nok melk. Dette er også livet vårt nå. Mitt i dette gleder jeg meg over småblomstrete melkeglass og kjøkkenhage i vinduskarmen.


Noen ganger blir det så tydelig for meg hvor godt jeg har det, mitt i det som er utfordrende. Noen ganger er gleden sterkt tilstede i hverdagen. Da ser jeg at lykke ikke bare handler om ytre omstendigheter. Jeg vet at det er En som vil hjelpe meg å se slik på livet mitt. Han som designet meg og veien min. Han som vet hva som er det beste for meg. Han som elsker meg så mye at han ofret sin egen sønn for MEG. Jeg skulle ønske jeg kunne fatte enda mer hvor stor Guds kjærlighet til meg er. Og kanskje jeg kan begynne med gleden. Å skjønne at det er Han som har skjenket meg den.




torsdag 7. april 2011

Elskelig?


Hvordan er ditt regnestykke??


-litt stor mage i dag, 20% mindre elskelig?

-veldig utålmodig mot ungene mine, 40% mindre elskelig?

-unge blir rasende på offentlig plass, jeg føler meg som en dårlig mamma, 30% mindre elskelig?

-ikke noe tøy jeg føler meg fin i, ser rar ut uansett, 50% mindre elskelig?

-får ikke trent de planlagte mageøvelsene, 10% mindre elskelig?

-hus ser bomba ut, hybelkaniner danser samba hver gang jeg åpner døra, jeg er en dårlig husmor, 20% mindre elskelig?

-glemte å ta en viktig telefon, 10% mindre elskelig?

-sa så mye dumt i dag, 20% mindre elskelig?

-orker ikke mer i dag jeg, er så sliten (selv om det er så mye mer jeg skulle gjort...), 30% mindre elskelig?

- får ikke dette innlegget til å se så pent ut som jeg villle, og nå gidder jeg ikke prøve mer for må sove, 5% mindre elskelig?


Lett å komme på minussiden kan du si, hvis dette hadde vært sannheten. Men SANNHETEN er at du er 100% slik du skal være. Du er spesialdesignet til å være DU! Måtte vi alle lære å elske oss selv slik vi elsker våre barn, og vår Far elsker oss. Uten betingelser.



mandag 4. april 2011

Hverdagslykke


Å se lykken i de små ting, det er livskunst. Da er en mye lykkelig. Vi fikk en pangstart på dagen her i dag, med syk lillegutt. Planer måtte avlyses, og jeg og guttene finne på noe hjemme. Så satt jeg der da, på gulvet med guttene mine. Lillegutt som ville klemme lillebror. Mel på benken og gulvet, siden vi var mitt i baking. Jeg uten sminke og med håret til alle kanter, ikledd mitt uoffisielle hjemmetøy. Og plutselig kjente jeg en intens lykkefølelse og takknemlighet. Fordi jeg er meg og dette er mitt liv. Jeg kan jakte etter den følelsen mange steder på en dårlig dag. Men noen ganger bare kommer den. Da må jeg elske ikke bare livet mitt, men også meg selv. Og det er faktisk litt vanskeligere enn å elske livet og guttene mine. Jeg elsker barna mine betingelsesløst. Ikke fordi de gjør det eller det, eller ser sånn eller sånn ut. Men fordi de er akkurat slik de er. Slik skulle man også elske seg selv.


Og slik er vi elsket av vår Far, som skapte oss akkurat slik han ønsket at vi skulle være. Han så at verden trengte deg, derfor ble du du!


fredag 1. april 2011

Kjærlighetshandling


Jeg har en god venninne, som nå dessverre bor langt unna. En gang bodde vi i samme by. Hvis jeg hadde det leit var det alltid rom hos henne. Sjokoladekaka ble tatt opp av fryseren, og tevannet satt på. Siden den gang har te og sjokolade alltid hatt noe trøstende over seg for meg. Det lå kjærlighet og omsorg i handlingene hennes. Det var mye god trøst i den varme tekoppen. Det var en kjærlighetshandling.


Noen ganger blir ord fattige, andre gang er vi slitne av dem. Da er det godt med slike kjærlighetshandlinger. De finnes i mange varianter. Men en merker hjertet som ligger bak. De er pusterom og hvilesteder. Og de kan absolutt brukes i hverdagen uten sorg og leie ting. Kjærlighet mottas alltid med takk. Og det geniale er at en kan gi dem til seg selv. Slik jeg gjør nå!