Jeg lever det gode liv!!! Jeg nyter dagene med guttene mine. Oppkast og feber er tilbakelagt. Det er vår, strålende sol, vi har erter og reddiker som vokser i vinduskarmen, god tid, gode venner og gode dager. Lillegutt er strålende fornøyd over saftis på butikken, og stolen og bordet med ugler som jeg har laget (uhuuu, sier han og kravler fornøyd opp på sin egen stol). Minsten er endelig frisk, og begynner å få gode bollekinn. Jeg har fått farge i ansiktet, en rokkering å trene med, nye glass fra bruktbutikken, og påskeegg av mannen min. Det har vært en lang vinter, med mye sykdom her i heimen. Nå er det endelig vår! Vi er friske. Vi er glade. Vi er velsignet. Vi har det godt. Jeg er lykkelig.
Mannen min har lang vei til jobb, jeg har bare fått en liten stilling her i byen. Vi leier et hus, men ønsker å kjøpe. Mannen min har fått hornhinneskade og jeg har betennelse i hofta. Minsten må begynne å på flaske fordi mamma ikke har nok melk. Dette er også livet vårt nå. Mitt i dette gleder jeg meg over småblomstrete melkeglass og kjøkkenhage i vinduskarmen.
Noen ganger blir det så tydelig for meg hvor godt jeg har det, mitt i det som er utfordrende. Noen ganger er gleden sterkt tilstede i hverdagen. Da ser jeg at lykke ikke bare handler om ytre omstendigheter. Jeg vet at det er En som vil hjelpe meg å se slik på livet mitt. Han som designet meg og veien min. Han som vet hva som er det beste for meg. Han som elsker meg så mye at han ofret sin egen sønn for MEG. Jeg skulle ønske jeg kunne fatte enda mer hvor stor Guds kjærlighet til meg er. Og kanskje jeg kan begynne med gleden. Å skjønne at det er Han som har skjenket meg den.