lørdag 21. desember 2013

Love actually...


Jeg har akkurat sett Love Actually for ca tiende gang. Jeg bare elsker den filmen. Jeg kan snart alle replikkene utenat, og blir like rørt hver gang. Filmen beskriver kjærligheten på godt og vondt. Kjærligheten er god og vond. Kjærligheten gjør en så uendelig sårbar.

Jeg husker da jeg forelsket meg i mannen min. Jeg var så redd. Så fryktelig redd. For jeg skjønte at dette var spesielt. Jeg skjønte at dette ikke bare var en vanlig forelskelse. Jeg skjønte at jeg kunne tape alt. Eller vinne alt. Men jeg måtte ta en sjanse. Hvis ikke jeg våget, ville jeg aldri får vite. Jeg tok en sjanse. Jeg var så skremt og bitte liten i møte med kjærligheten. Så sårbar.

Kjærligheten gjør hverdagen vakker. Bildet over viser hva resultatet av mitt vågestykke for litt over seks år siden ble. Jeg er så uendelig takknemlig.

Nå er jula her. Og så kommer et nytt år. Jeg vil fortsette å våge også på andre områder i livet. Det koster noen ganger, for en kontrollfreak som meg. Men jeg vet jo, at hvis jeg ikke tar noen sjanser, ikke våger, da vet jeg heller ikke hva svarene vil bli. Så jeg legger drømmene mine i Guds hender. Fremtiden i hans hender. Og så tar jeg et steg ut på vannet. Og et til. Og et til.

Blir du med?

God jul alle sammen!

tirsdag 17. desember 2013

Jul


I fjor leste jeg at det finske husmorforbundet hadde kommet med en erklæring: Siden julen ikke feires i skapene, er vasking av skaper ikke nødvendig. Helt seriøst, jeg hadde ikke en gang tenkt på å vaske skap før jul, jeg har nok med å vaske tøy. Men det var jo betryggende å lese.


Det er så lett å tenke at alle andre er superhusmødre, supermammaer og superkvinner. Slike som rekker alt, alltid har det strøkent hjemme (spesielt til jul), baker mange fine kaker, pakker pakkene nydelig inn og i tilegg har overskudd til å se uforskammet bra ut i sin moderne kjole når julekvelden ringes inn.

Jeg vasker ikke ned før jul. Det holder å tørke av overflatene og pynte litt ekstra. For det er så mye annet jeg heller vil bruke tiden på. Jeg vil heller bake rare pepperkaker og kakemenn med barna. Tre barn har gjort meg smart, så pepperkakedeigen kommer i en boks fra Ikea. Svigermors peppernøtter må jeg ha. Da snakker jeg varmt til mannen om hvor koselig det er med bakekveld for oss to. For jeg orker ikke trille ut alle alene. Pakker liker jeg å kjøpe. Før pakket jeg alle inn med pent papir og hjemmelagede til-fra lapper. Tre barn senere er jeg glad hvis jeg husker å få med meg pakkene fra butikken, og takker alltid ja til innpakking. Julekjolen er fem år gammel og finnes ikke moderne. Den sitter ikke like fint som før heller. Men siden planen om å rokke midjen tilbake med rokkeringen min gikk i vasken, er jeg takknemlig for tipset om hold- inn kjole.

Når jula ringes inn er jeg sikkert allerede gjennomsvett av tre forventingsfulle barn. Jeg er sannsynligvis trøtt etter nok en ekstremt tidlig morgen, og lurer på om vi har husket alle presangene. Jeg har garantert vært alt for utålmodig og stresset flere ganger. Når jeg står der mitt i kaoset, da håper jeg at tankene mine går til ham som vi feirer denne dagen. Han som kom til jorden og ble menneske for min skyld. Han som elsker meg så uendelig høyt. Han som designet meg akkurat slik jeg er. Han som aldri sammenligner meg med andre. Han som alltid har uendelig tålmodighet med meg. Han som ser på meg akkurat da, smiler og sier: God jul Heidi, jeg elsker deg. Du er perfekt!