Jeg har tre barn. De er forskjellige. Forskjellige i personlighet. Forskjellige i utseende. Men jeg synes alle tre er uendelig vakre. Jeg har mange gode venner. De er ikke like. De er ikke like gamle, de ser ikke like ut, de representerer forskjellige ting i livet mitt. Men jeg syntes de alle er så vakre.
Jeg liker å se på mennesker. Betrakte de som passerer meg i løpet av en dag. Tenåringsjentene som sykler sammen, kjæresteparet på busstoppet, damen i kassa på butikken, moren med barnevogna utenfor heisen. Mennsker er vakre. Ikke fordi de passer inn i en mal. En skjønnhetsmal. Men fordi de er forskjellige. Alle er unike. Det handler ikke om alder, hårfarge, antall rynker, buksestørrelse eller klær. Det handler om å se. Se det enkelte menneske. Se det vakre i den ene. Forskjellighetens skjønnhet.
Det er så sant, det at hvert eneste menneske er helt unikt - det er så vakkert! Et veldig fint innlegg på en veldig fin blogg!
SvarSlettNydelig skrevet! Så enig!
SvarSlettFin torsdag ønskes deg ;)
Klem
Så sant! I verden i dag er det akkurat som om alle må passe inn i en mal for å være vakre - men alle har unik skjønnhet og er skapt unike!
SvarSlettTakk for disse viktige ordene :)
♥
Nydelig, enkelt, og veldig sant! Ha en velsignet helg kjære deg :)
SvarSlett