Sjokoladekake, bekymringer og litt til...

Noen kvelder skiller seg ut. Det måttte selvfølgelig være en av disse mannen min var ute. Det begynte med en søt gutt som spiste youghurt i stolen mens han så på barne tv, mens mammaen ante fred og ingen fare på kjøkkenet med minsten. Det går nemlig nesten alltid bra. La oss si at det går bra 19 av 20 ganger. I kveld var den gangen det ikke gikk. Synet som møtte mammaen og minsten som sultestreiker var egentlig ganske morsomt. Yoghurt i stolen og over store deler av den smilende 2 åringen. Det hører med til historien at yoghurten var av type lilla og stolen av type hvit. OK, stoltrekk i vaskemaskinen, og gutt til vasking. Det var bare det at gutt ikke ville vaskes. Derfra tar historien en noe mer utrivelig vending,og ender her ved kjøkkenbordet en times tid senere. Sliten mamma, en kopp te og litt sjokolade. Mitt i kaoset klarte jeg ikke la være å tenke at jeg ikke får til det her mamma greiene så bra. Er jeg god nok for mine to søte små? Er jeg tålmodig nok? Kjærlig nok? Bestemt nok? En sliten hjerne tenker dårlig. Jeg har faktisk tenkt ganske dårlig i hele dag. Lite søvn gjør lite bra for tenkeevnen min. I dag har jeg vært bekymret. Jeg var så bekymret for ting og tang at mannen min beordret meg til å gå på cafe og kose meg med kake og slappe av (har vært på handletur i Kristiansand). Det gjorde jeg (jeg er ikke så vanskelig å overtale til slike ting). Jeg måtte faktisk stoppe hjernen så jeg ikke brukte denne kosestunden helt alene til å bekymre meg (kunne jo bekymre meg over alt for mye sjokolade, eller at jeg egentlig ikke skulle bruke penger på slikt i dag. Jeg skulle jo handle til barna på salg, og lommeboka er ikke akkurat full på denne tiden av året). I bilen hjem irriterte jeg meg over at jeg bekymrer meg så mye. Altså, ikke verdens beste dag opp i hodet mitt.

Jeg kjenner ordet våpenhvile viskes i hodet. Var det ikke du som skulle inngå litt mer våpenhvile, Heidi? Kanskje det må gjelde bekymringer, dårlig samvittighet og dumme tanker om seg selv fordi jeg ikke klarer å leve opp til alt jeg ønsker? Det må vel gå an å strekke seg etter noe (som f.eks å bekymre seg mindre), uten å slå seg i hodet når en ikke klarer det. For noen dager er slitsomme. Noen dager er det vanskelig å tenke godt og rett. I dag var en slik dag. Men det kommer en dag i morra. Jeg vil ikke kaste bort denne kvelden med å plage meg selv slik at jeg blir enda mer sliten i morra. Det er på tide å avslutte fredsforhandlingen for i kveld og inngå dagens våpenhvile med meg selv. Det er best å legge seg med fred i hjertet.