Supermammaen meg

Her er det midlertidig unntakstilstand i heimen. Alle fire har vært mer eller mindre syke, og denne gangen slapp ikke jeg unna. Ørebetennesle, sylta forkjøla, høygravid og kynnere bare jeg tenker på å bevege meg - joda her blir det gjort mye. I dag vant den dårlige samvittigheten, og da far i huset gikk på jobb, lagde jeg en fantastisk middag til mine søte små. Potetstappe, fiskekaker og gulrøtter. Fisk og grønnsaker var det iallfall. Tenkte de trengte en forandring fra pølser og ostesmørbrød. Litt kjedelig hvis de skal få mangelsykdom bare fordi mor har energi på under nullpunktet. Tror du de ble takknemlige? Og spiste med glede og stor apetitt? Neida. Etter to bit sa treåringen pent takk for maten, og lillebroren måtte hentes ned fra bordet fra andre gang. Jeg leitet etter tålmodighet i mitt varme topplokk, og minnet med selv på at treåringen faktisk hadde spurt pent om en skive med prim, og at middagen egentlig var et resultat av mors dårlige mammasamvittighet. Ja, ja, restene gikk i søpla, en time senere spiste de pent brød med prim, etterfulgt av blåbær og bringebær. Så da klarer de seg sikkert litt til uten å få alvorlige ernæringsproblemer.

Og mammaen da. Joda, hun sitter som en hvalross og troner i sofaen. God og mett etter en kjøpepizza og sjokolade. Mulig det er her mangelsykdommen rammer. Guttene sover (men natta er enda ung...), stearinlysene er tent og vuggen er kommet ned i stua. Lærdom i dag: Ikke noe vits i å la dårlig samvittighet styre middagsvalget når formen er på bånn, og gutta helst vil ha skive uansett. Det gjør meg ikke til et bedre menneske. Bare litt mer sliten og sur.

Nå skal jeg snart legge meg og min store mage. Ved siden av senga er en hvit sprinkelseng kommet på plass. Det kiler i magen. Nå er det ikke så alt for lenge til hun kommer. Ut av magen og inn i vår verden. Det er så spennende!!! Og så veldig verdt hvalrossfølelse, kynnere og en ubeleilig forkjølelse. Heldigvis er det noen uker igjen, slik at jeg kan bli frisk og bli supermamma igjen. For med tre barn på litt over tre år regner jeg med at alt vil gå strålende og jeg vil ha masse overskudd og tålmodighet. Jeg vil transformeres til en supermamma med full kontroll. Til jul skal jeg smette inn i en åletrang kjole og imponere alle med flott julemiddag i en strøkent hjem. Gjett om jeg gleder meg!!!

Jeg gleder meg iallefall til å hilse på jenta mi. Resten får vi ta som det kommer :-)