God jul!

Tenk deg en ung jente, for mange, mange år siden, som bar frem det barnet vi i dag feirer fødselen til. Tenk deg hvordan det må ha vært å få beskjed av en engel om at du skal bli med barn? Tenk hvordan de rundt henne må ha reagert (hvordan hadde du reagert hvis det var deg hun hadde betrodd seg til???)?

Tenk deg fordømmelsen hun helt sikkert må ha opplevd i datidens samfunn. Eller hvordan det må ha vært å reise til Betlehem som høygravid (det høres ikke særlig behagelig ut spør du høygravide meg!!!). Og føde i en stall. Det blir så ofte en romantisk fortelling vi husker på sånn ca en gang i året, hvis vi rekker det mitt i julepakker, juletre, julemiddag, julekort og julekaker.

Og hun visste ikke hva sønnen hennes skulle utrettte. Eller hvordan han skulle lide. Lurer på hva hun tenkte da hun holdt han i armene sine for første gang? Hun var blitt mamma. Hun opplevde livets store under. Som alle oss andre mammaer. Han var hennes sønn.

Noe av det vakreste i bibelen syntes jeg er Marias ord da engelen forteller henne at hun skal bli med barn: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt" (Lukas 1,38). Snakk om å stole på Gud, på at Han vet best og kommer til å ordne opp selv i det som virker umulig eller rart. Gud er den samme i dag. Jula er som et forstørrelsesglass. De som har det bra får det nesten enda bedre, men de som ikke har det så bra, opplever ofte det vanskelige sterkere. Det kan være sorgen, ensomheten, skuffelsen, redselen. Jula er mye følelser. Og jeg skal kose meg sammen med min lille familie, og med min svære mage (selv om jeg må innrømme at jeg begynner å bli veeeldig klar for at han snart skal komme...). Og jeg vil minne meg selv på at Han vi feirer fødselen til i dag, er Han som voksen mann sa at vi ikke skal bekymre oss for noe, Han vil være med oss ALLE dager. Han er med i din jul, hvordan den måtte være.

Og med det ønskes en god jul fra meg! Nyt det gode denne dagen, slapp av, pust inn de gode luktene, se stjernene i barnas øyne og føl kjærligheten fra de som er glad i deg!

Hurra!!!

I dag er jeg 36 år. I dag er det 3 år siden jeg forlovet meg med min elskede mann. I dag er dagen da jeg så 40 år ut i speilet da jeg sto opp, fordi natten ikke bød på så mye søvn. Jeg hadde håpet så veldig på litt søvn i natt, sånn at energien var litt oppadgående akkurat i dag. Men lillegutt og minstemann i magen villle det ikke sånn.

Men det gjør ikke noe. For det er akkurat i dag det ramler inn koselige tekstmeldinger med gode ord, og telefonen stadig ringer med hyggelige gratulasjoner. Og det var i dag jeg spiste god lunch med gode venninner. Og det er i kveld jeg skal ut og spise med min gode, kjekke mann - som jeg er like forelsket i nå som jeg var for 3 år siden. Er så uendelig takknemlig for at jeg fikk akkurat HAN! Og jeg er så uendelig takknemlig for at lillegutt er min gutt. Og at minstemann i magen snart skal komme og hilse på oss.

Det er ingen selvfølge å ha mann og barn. Det er ingen selvfølge å ha det godt. Søvnmangel er midlertididg. Takknemlighet og glede overskygger trøttheten. Og så håper jeg på en bedre natt i natt, og tillater meg selv en hvil på sofaen, være litt snill mot en sliten kropp. For jeg er jo tross alt ikke en superkvinne heller!!

Og så vet jeg at det er En som gir kraft til de som er slitne. Om det er på grunn av lite søvn eller vanskeligere ting, så er Hans kraft tilpasset dagen. Men det er ofte lettest å se i ettertid.

Jeg må bare avslutte med et HURRA for i dag!! For meg selv - føles ikke helt naturlig, men hvorfor ikke leve opp til det jeg skriver her i bloggen, og for meg og min mann og det gode livet vi har! Så et dobbelt hurra fra sofakroken!!!!