Som jeg nyter disse sommerdagene. Noen dager byr på små hverdagsoverraskelser. Som at begge småguttene sover to timer på likt! Hvilket betyr to timer uventet fri. JUHU! I dag brukte jeg timene delvis i sola, delvis under parasollen med en god bok (husarbeid er redusert til det aller nødvendigste pga sol og sommer). Boka har den herlige tittelen "WarriorChicks", og er skrevet av Holly Wagner. Hun sier så klokt:
We can`t get distracted
by those gifted people
running next to us.
We should just be glad
they are on our team.
Gud har satt oss sammen til et team. Et glimrende team, faktisk - hvis bare hver og en av oss så hvilken fantastisk del vi er i dette. Hvis vi bare kunne se oss selv med Guds øyne. Bare et lite sekund. Da ville vi aldri bli distrahert av andre eller føle oss mindreverdige. Da ville vi stråle med den glansen som bare vi kan stråle med.
Det er så lett å bli distrahert. Sammenligne seg. Jeg har vært en mester i det. Det er så godt å hvile i at en er bra på alle måter. Illustrasjonen i dag er et sjeldent bilde av meg. I mammas blå kjole som jeg fant på loftet. I et øyeblikk der jeg bare koser meg, uten å bli distrahert av de andre. Der jeg er meg og liker det.