søndag 22. januar 2012

Se min kjole

Jeg har sittet og lest igjennom innlegg fra bloggens spede begynnelse. Da kom jeg over dette, og tenkte at det kan jeg jammen legge ut en gang til. Hadde kanskje 10 følgere på den tiden, og tenk, nå er det over 90 som følger med på det jeg skriver. Det hadde jeg aldri trodd da jeg startet en oktoberdag for nesten to og et halvt år side. Velkommen til nye følgere. Og her kommer altså en liten repise:


Dette er en historie om to kjoler. En dag i mai for snart to år siden sto jeg i en brudesalong og fikk hjelp til å kle på meg brudekjolen min. Jeg var helt rolig frem til det øyeblikket. Men da jeg så meg i speilet, i min drøm av en kjole, da ble alt så virkelig. Fra da av var jeg en meget rørt og lykkelig brud. Den rolige, fattede bruden ble igjen i kjolesalongen.

Noen måneder etterpå var jeg i byen med min mann. Vi skulle i bryllup, og jeg trengte kjole. Vi hadde våget oss inn i en butikk med mange fine, men akk så dyre klær. Jeg så en fantastisk fin kjole henge der, og min rause, entusiastiske mann beordret meg til å prøve den. Og så sto jeg der og så meg i speilet. Lille meg i en enkel, nydelig smakfull kjole...Fargen var nydelig..og jeg følte meg vakker. Den var ALT for dyr, men jeg lot meg overtale til å kjøpe den. Rettferdiggjorde for meg selv at jeg skulle jo i tre brylluper fremover, så da trengte jeg jo en kjole (det var bare det at jeg ble gravid, og bare rakk å bruke den i det første...).

Nå henger begge kjolene i skapet mitt. Mine vakre kjoler. Jeg, guttejenta, fotballjenta som ikke gikk i kjoler eller sminket meg før jeg var over 20, eier to slike plagg!!! Det er lenge siden jeg var guttejente, men følelsen av å være det hang igjen lenge. Det å se på seg selv som en vakker dame er ikke lett. Da er jeg igjen tilbake til spørsmålet om hva som er vakkert???

Jeg syntes vi alle er vakre, vi har alle noe vakkert i oss. Men jeg tror ikke alltid vi lar det stråle ut. Jeg tror vi trenger øyeblikk der vi føler oss vakre. Og så kan vi ta det med oss inn i hverdagen og være vakre der og. Jeg vet ikke hva som får deg til å føle deg vakker, men jeg håper det er noe. Mine kjoler får meg til å føle meg vakker. Komplimenter gjør susen, vi må bare huske å ta dem til oss, ikke bortforklare dem eller le dem bort. Og LYKKE. Lykkelige mennesker er vakre. Mennesker som har det godt med seg selv og sin egen kropp er vakre.

Og husk at det var en som skapte deg akkurat slik som Han vil ha deg. En som syntes du er vakker og perfekt slik som du er. En som ba oss elske vår neste som oss selv. Det betyr ikke bare at vi skal elske våre medmennesker, men oss selv og. Det er ikke galt å være glad i seg selv, like seg selv. Det er godt, og gjør oss bedre i stand til å være noe for andre.

3 kommentarer:

  1. Hei Heidi! Se der klarte jeg å komme inn på kommentarfeltet ditt!! Jeg sliter visst litt med det samme som du gjør. Hvordan jeg til slutt kom inn på, vet jeg ikke... slo av alt, for så å prøve på nytt.
    Men... tusen, hjertelig takk for gode ord hos meg! De varmet stort, og jeg vet at jeg kan få stor glede av deg og dine skriverier også. La meg til som følger, for bloggen din er oppløftende og god. For meg.
    Herlig innlegg du skriver her - og ja, jeg kjenner meg godt igjen. Vi er så lite flinke til å sette pris på oss selv. Det er viktig å elske seg selv - for da elsker så mye lettere andre mennsker.
    Nyt dagen, Heidi, og takk for at du deler! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. thank you so much. fosbobetr good Archive

      Slett
  2. Tusen takk for en fin og gledelig tilbakemelding på bloggen Heidi. Du gledet hjerte mitt :)
    Så må jeg få si at du har en aldeles flott blogg. Liker måten du formidler på. Du drar leserne med inn i historiene.

    Nok en gang tusen takk :)

    SvarSlett