fredag 27. mai 2011

Om trøtthet, savn og et stort TAKK

Sitter her som et slakt i sofaen. Trøtt. Har trillet vogna med minsten inn i stua, så jeg kan rugge på den i håp om at han for en gangs skyld kan sove mer enn en halv time.... (men det ser dårlig ut...). Mannen min har vært bortreist i en uke, så jeg og guttene har vært alene, dog med noen dager på tur i Dannark med guttenes fine mormor, min flotte mamma. Dette falt selvfølgelig sammen med en uke der begge våknet litt mer enn de pleier om natta, og en av dem alltid våknet mellom fem og seks. (Der ga jeg opp ruggingen, og min lille travle bie sitter på mammas fang og følger med - skjønnasen min). Spisebordet er fullt av nytt tøy til guttene og magasiner som jeg aldri har fått lest (noe å glede seg til...). Kofferten ligger halvutpakket i ganga, og her sitter jeg og skriver i stedet for å gjøre noe med det. Det var en liten stemingsrapport fra meg.

Men jeg har mer på hjertet!!! Tusen takk Tonje, for awarden, og så gode ord på bloggen din. Det var godt å komme hjem til. Blir helt rørt av sånt jeg. Og velkommen til nye følgere. Blir så ydmyk og lykkelig over at dere vil lese det jeg skriver. Når jeg får tid skal jeg inn å kikke på deres blogger. Gleder meg til det!!!

Og til slutt, noen tanker om det å savne. Jeg er nemmelig av den typen som savner mannen min veldig når han er borte. Og en uke er faktisk ny rekord. Jeg savnet han faktisk så mye at det hendte jeg gråt en liten skvett (spesiellt hvis jeg var trøtt nok....). Men det er noe fint med det å savne og. Kjærligheten blir så stor og åpenlys. Savnet minner meg enda sterkere på hvor jeg hører hjemme. Hos min elskede mann, den fantastiske pappaen til guttene våre. Og jeg føler på tilhørigheten til det vi har skapt sammen, vår lille familie. Og det nydelige stedet vi har bosatt oss på. Og i savnet ligger lykken. Uten kjærlighet og glede, intet savn. Og uten adskillelse, intet gledelig gjensyn. Men gjett om jeg er glad for at vi er hjemme igjen alle sammen!!!

Og nå skal jeg ta på meg min nye cardigan med røde stjerner og knapper (skulle gjerne hatt på mine nye ballerinaer og, men har for mange vannblemmer til det), putte min skravlende, svært travle 4 måneder gamle sønn i bilen, og spise lunch med min flotte svigermor i den flotte byen.

5 kommentarer:

  1. Dette var GODE tanker og ord...
    Så utrolig flink du er til å skrive, og til å formidle budskap.
    Dette rørte meg...
    Til å kjenne seg igjen i -alt :)
    Nå dro nettopp mannen min og, men ser han heldigvis igjen i slutten av helga. Og jeg vet han koser seg med det han skal. Så litt avstand er sunt ja, slik som du så fint beskriver i dette innlegget...
    Ha en FIN HELG sammen ;)
    Klem May Helen

    SvarSlett
  2. Takk for nok eit fint innlegg!

    Ynskjer deg og dine ei god, god helg! :)

    SvarSlett
  3. Hei Heidi
    Å som jeg føler med deg; å være trett og sliten er noe av det verste jeg vet. Husker da gutten min som nå er seks var baby. Han sov veldig lite ei lang tid, våknet mye på nettene og svært tidlig om morgenene og jeg var så trett, så trett. Heldigvis blir dette bedre etterhvert. Nå når barna er blitt fire og seks må vi faktisk vekke dem om morgene for å nå skole og barnehage til halv ni:)

    Håper du får sove godt i natt.
    God klem

    SvarSlett
  4. Åh, du skriver så bra! Kjenner meg så igjen i deg :)
    Håper du koste deg på kafé?!
    God helg til deg og guttaboys!
    Klem

    SvarSlett
  5. Ååå, takk!! Tusen takk for den fine kommentaren du la igjen på bloggen min :-) Og takk for nok et herlig innlegg. Du er så flink til å vri ting som vanligvis oppleves negativt om til noe positivt! Jeg tror vi er mange som har noe å lære av deg.

    "Det er bedre å tenne et lys enn å klage over mørket"

    - Kristine

    SvarSlett