tirsdag 27. april 2010

Å vente


Jeg er ikke en tålmodlig person! Men jeg har lært å vente, det vil si, jeg har lært det litt iallefall.


Jeg har god trening i å vente. Jeg ønsket meg så inderlig en mann, og en familie....og jeg ventet og ventet.....og ventet..... Og jeg tenkte så mye. På om jeg for alltid skulle være alles tante. Alles gøye tante Heidi. På fremtiden min. Hvordan den ville bli. Og så lurte jeg så veldig på om jeg torde håpe. Håpe på en fremtid med en mann å elske og bli elsket av. Å bli kalt mamma. Det var så mye å håpe på, og så veldig skummelt.


Og årene gikk. Håp kom og gikk (i form av dater og forelskelser og hjertesorg). Noen dager var det lett å håpe, andre dager mindre lett (rett og slett deprimerende vanskelig, og jeg satt selvmedlidende og gumlet sjokolade...som alltid).


Heldigvis kommer det ikke an på troa vår. For min var noe skral i perioder. Heldigvis får vi noen ganger mer en det vi forventer. Jeg fikk mye mer enn jeg hadde våget å tro på. Jeg fikk verdens beste mann. Og kjekkeste. Min kjæreste og aller beste venn. 32 år var jeg da han kom gående inn i livet mitt, og stormende inn i hjertet. Et år senere var vi mann og kone, og året etter var vi mamma og pappa. Jeg har en nydelig sønn (som ikke sier mamma helt enda, han holder seg til "pappa" den lille sniken).


Jeg er så uendelig takknemlig for at jeg ventet. Jeg fikk så mye mer enn jeg håpet på, så mye mer enn jeg kunne forestille meg. Det var En som så min sak. Og det skal jeg tenke på når jeg nå skal bruke resten av kvelden på å skrive jobbsøknader (ikke min favorittsyssel....NOT). Jeg skal tenke på at det er En som ser min sak. Og så skal jeg tørre å håpe.

7 kommentarer:

  1. Jeg kjenner meg igjen i det du skrev om hvordan du hadde det.
    Jeg venter utålmodig jeg også.... på både det ene og det andre.

    Samtidig kan jeg jo se at jeg er så heldig stilt på alle andre måter.. Jeg har to flott barn, en jobb jeg trives med, fantastiske venner, osv..
    Og da må jeg si til meg selv at jeg må være flinkere til å sette pris på det jeg HAR og ikke ønske meg så mye annet...

    Mitt største ønske for uten alt det flotte jeg allerede har, er å få en god mann å dele livet med,- og han kommer nok til meg også når tia er moden for det..

    Det var fint å høre din historie. Du fikk helt sikkert som fortjent ;)
    Håper du får jobben du søker på!

    Kveldshilsen fra Mona

    SvarSlett
  2. Har lest og scrolla og lest og scrolla....og kosa meg med lesinga....
    Bloggen din er så inderlig god....og det forteller meg noe om deg.....det er vel egentlig ikke bloggen som er så inderlig god, men du =)
    Blir glad av å lese hos deg,

    Lykke til med jobbsøkinga.
    Jepp, han ser din sak....skal prøve å huske på det selv også;)

    gooooood klem.
    Kathrin.

    SvarSlett
  3. tror du spurte meg en gang om bilderedigerings-program.
    Jeg bruker picnic.com
    Enkelt og gratis. =) det liker man....

    SvarSlett
  4. Elin hansen Drivdal28. april 2010 kl. 10:13

    Hei Heidi!
    Du er så flink til å sette ord på ting, veldi flott blogg du har, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver.
    Lykke til med jobb!
    ha en fin og go dag med den skjønne gutten din!! Klem Elin

    SvarSlett
  5. Lykke til med jobb.
    Jeg venter på å bli frisk fra tretthetssyndrom. Men det positive er at ventinga har gitt meg litt ro til å tenke gjennom en del. Og jeg har ikke hatt så mye tid til det alltid. Er ikke veldig god på tålmodighet. Men tror det er en øvelse, som til en viss grad kan læres:)
    Unner deg alt godt!
    God klem:)

    SvarSlett
  6. Jeg er så glad i deg Heidi! Du fortjener alle velsignelser du har fått og så mye mer! Ragnhild

    SvarSlett
  7. Du skriv så godt, og fint. Får påfyll av å lese innlegga dine!
    Ønsker deg ei riktig god helg.

    :) Camilla

    SvarSlett