Fred

Det er godt å ha fred inni seg. Å være lykkelig, glad og fredfull. Se lyst på fremtiden med glede og forventing...Det er godt ja, men ikke alltid så enkelt. De siste dagene har hodet mitt vært meget travelt opptatt. Med FREMTIDEN. Den store, skumle, usikre fremtiden... Oæhhhhh....Jeg er veldig flink til å tenke, og noen ganger blir jeg helt sliten av meg selv. Det har jeg vært de siste dagene. Sliten av det som forgår inne i mitt krøllete hode. Det er en sliten, og til tider bekymret panne som har fått et streif av brunfarge. Og noen ganger alvorlige øyne som har sett på sola bak solbrillene.

Heldigvis finnes det to typer fred. Det er den freden jeg desperat har prøvd å skape med alle mine tanker. Hvis bare det blir sånn, og det sånn, og det ordner seg da, og på den måten...da blir det bra!!! Men jeg vet jo ikke om det går sånn (hvis du nå lurer fælt på hva i all verden jeg styrer sånn med, så er det vår lille families planlagte flytting med sine praktiske konsekvenser, og jobb, og barnehage, og andre små og store ting. Jeg klarer å komme på mye når jeg først er i gang).

Men heldigvis så finnes det en annen fred. En fred som ikke handler om hva jeg klarer å få til av mulige gode, og mindre gode løsninger i mitt hode. Den freden finner jeg i å stole på at jeg har en som vil meg og familen min det aller, aller beste. En som ser løsninger og muligheter som jeg aldri kunne ha tenkt ut. En som vet alt om timing. En som har full kontroll når jeg ikke har det. Det er så godt å hvile i det. Da kan jeg gå i sola og smile, glede meg til fremtiden med alle jeg er glad i. Da har jeg fred. Og om det glipper innimellom (og det gjør det garantert), så er Gud der alikevel. Han beholder alltid kontrollen. Så kan jeg vandre inn i fremtiden med rynket panne, men trygg alikevel!