mandag 26. april 2010

Trøst


Lillegutt har trengt mye trøst de siste dagene. Han er syk, stakkars lille, blide gutten vår. Noen ganger trenger mammaer trøst og. Ikke nødvendigvis fordi vi har det så fælt, bare litt hverdagsutfordringer kanskje....som at sønnen din har ørebetennselse, at jobbene du søker på så og si allerede er besatt, at vi ikke finner nytt hus, at en er ørlite forkjøla sjøl, og har sovet lite den siste uka. Da hjelper det med en stille stund mens lillegutt sover, med ei god bok, og en kopp te. Det er trøst nok det, i sånne små hverdags-lei-seg-ting.

For jeg har det så uendelig godt. Det er to bøker som har gjort dypt inntrykk på meg den siste tiden. Bøker der en møter mennsker som virkelig har utfordinger. Sånne mennesker møter jeg her i bloggverdenen og. Og jeg har møtt så mange av dem i jobbene mine. Mennesker jeg beundrer. Mennesker som har mer en sånne små lei-seg-ting. Jeg har vært der jeg og. Men nå har jeg plass til de små tingene, og har fred for de store. Men livet er så sårbart.... Jeg prøver å nyte hverdagen. Trøste meg selv litt i de små tingene, og samtidig ikke miste lykken av syne. Ikke glemme takknemligheten. Over at det akkurat nå er godt å være meg.

Og så er det så uendelig godt for meg, at det er En jeg kan komme til i små og store ting. En som bryr seg om jobbsøking og småsyke barn. Og en som bryr seg om de store tingene. De tingene som velter verdenen vår. De tingene som er så uforståelige vonde. Før var jeg så sinna på Gud. Sinna for det veldig vonde som mange må gå igjennom. Nå vet jeg av erfaring at Gud er der også gjennom dette. Og at selv om jeg ikke skjønner det, og blir litt sinna innimellom, så gjør det ingenting. For det er ikke meg det kommer an på. Han jeg tror på er større en meg. Det er ikke troa mi det kommer an på, men Han jeg tror på.
(Og hvis du lurer på hvilke bøker jeg snakket om, så var det "Saras nøkkel", og "Little bee". Førstnevnte leste jeg som høygravid, og det anbefales ikke. Iallefall ikke hvis du er like hormonell som jeg var...)

1 kommentar: