Når lillegutt sover

Når jeg ser på lillegutt som sover i senga si, det lille fredfulle, lykkelige ansiktet...da blir hjertet mitt så stort så stort. Jeg ønsker bare godt for den lille gutten min, som blir litt større dag for dag. Jeg ønsker at han må være så lykkelig og fredelig alltid.

Og så vet jeg at det ikke er slik verden er. Han, som alle oss andre kommer til å oppleve smerte. Jeg kan ikke alltid beskytte han. Men jeg kan alltid elske han, alltid være mammaen hans. Gjøre så godt jeg kan for å være der for han. Min lille gutt...

Over senga til gutten min henger det et bilde av Jesus. Vi har en Far som føler det samme for oss som vi føler for barna våre. En som ser på oss med et stort, stort hjerte, og elsker oss på en helt spesiell måte akkurat slik vi er. En som ønsker oss godt, har gode tanker for oss. Det kan være vanskelig å tro noen ganger. Når livet gjør alt for vondt, når det føles håpløst og så uendelig vanskelig. Da er det ikke alltid så lett å huske eller skjønne. Men det er sant alikevel. Smerte rammer alle, blindt og urettferdig. Men vi har en som er med oss i smerten. En som er hos oss. Vanskelig å fatte??? Ja, men sant alikevel!

Så når min lille gutt blir større og større og en dag skal ut i den store verden, så håper jeg han vil oppleve det som mammaen og pappaen hans har fått oppleve. At Gud ikke bare er en sjeggete fyr i himmelen, eller en hyrde på glanset papir, men en levende venn som er med i det vonde og det gode!