tirsdag 28. februar 2012

Litt om kropp og sånt

I dag nøt jeg en time i fred og ro på cafe, mens minsten sov i vogna si. Jeg fant et magasin å titte litt i, og en artikkel som fanget interessen min. Egentlig så ble jeg ganske så lei meg der jeg satt å leste. Jeg leste at i dagens samfunn så er det å ha en fin kropp (les:slank og veltrent) et symbol på vellykkethet og gir høy status. Ikke noe sjokk å lese kanskje, men det er faktisk sjokkerende at noen mener dette. Kroppen er blitt et produkt som mange former slik de vil, og mange er villige til å gå langt for å forbedre dette produktet. Et par eksperter på fysisk aktivitet uttalte seg, og de mente det bare var positivt hvis en slik holdning fikk mennesker i fysisk aktivitet, så fikk det heller være at det ble litt mye for noen (der satte jeg nesten teen i halsen).

Jeg mener ikke at fysisk aktivitet ikke er viktig. Jeg vet hvor viktig det er å bevege seg å være i god form. Det er noe av det jeg ønsker å gi videre til guttene mine: Gleden ved å være aktiv. Men, og her kommer et stort MEN: er det slik at vi er mer vellykkede hvis kroppen er slank og veltrent? Viser det at vi har super viljestyrke, er så effektive at vi har tid til å trene, og målrettede nok til å klare det? Gir det et menneske høyere status? Høyere verdi? Er det dette som bør være motivasjonen for å trene? Jeg syntes dette er viktige spørsmål. Jeg vil gjerne ta vare på kroppen min, men jeg vil være god mot den. Jeg vet at en slik holdning som ble presentert i dette magasinet kan være skadelig for noen. Fordi jeg var en av dem. Jeg slet veldig med mitt kroppsbilde, og begynte å trene for å forme kroppen min til noe annet en det den var. Det kunne ha gått galt, men det gikk bra. Jeg har brukt mange år på å bli glad i kroppen min. Nå går det mye bedre, og jeg passer på at den har det bra, men både aktivitet og hvile.

Jeg vil ikke bli husket for en supertrent og slank kropp. Det er ikke det jeg vil at vennene mine skal snakke om når de tenker på meg. Jeg vil ikke at guttene mine skal huske meg for de veltrente overarmene og stramme magen (ikke at det er noen fare for det....). Jeg leste en gang at det er fint å tenke over hva vi ønsker at våre nærmeste skal si til oss hvis de skulle holde en tale for oss ved en spesiell anleding. Hva vil vi bli husket for?

Jeg vil være stolt av min myke mammakropp og takkmemlig for at den fungerer slik den gjør. Det er nemlig ingen selvfølge for meg og mange andre.

Illustrasjonen i dag er meg og min mammakropp som jeg faktisk begynner å bli glad i.

11 kommentarer:

  1. Så fin mammakropp du har:) Viktige tankar du deler! Sat nett og såg på magen min, som framleis ikkje er heilt tilbake i sin opprinnelige form etter forrige graviditet (for to år sidan), så dette trengde eg å høyra;) God klem til deg!

    SvarSlett
  2. Nydelig Heidi! Takk for at du skriver dette. Helt enig med deg. Vil mye heller bli husket for min kjærlighet og gode hjerte enn en perfekt kropp. Takk for at du skrev dette. Jeg jobber mye med dette om dagen og det er en tung vei i ett tungt samfunn der forkus er på en perfekt kropp.
    Og du er nydelig Heidi. Digger håret ditt. Alltid ønsket med krøller!

    SvarSlett
  3. Lenge leve gode myke mammakropper:)

    SvarSlett
  4. Enig :) utrolig viktig at mange tar til motmæle mot tanken om at vi kan bli perfekte og at kroppen er et symbol på vellykkethet..

    SvarSlett
  5. amen, babe!
    Her er en blogg fra ei dame jeg respekterer utrolig høyt. http://www.sallybreen.me/
    Håper den faller i smak.

    SvarSlett
  6. Takk for koselig kommentar!:) Slenger meg på tilhengerskaren din jeg og:) God helg!

    SvarSlett
  7. Tenk hvor fint det hadde vært om vi alle kunne gå med hodet litt høyere, med ryggen litt rankere, fordi vi LIKTE den vi var? Tenk om alle kunne være stolte av kroppen sin, bli glad i den og dermed også ønske å ta vare på den? Da tror jeg mange ville fått bedre helse som en god bonus.

    Jeg elsker å være i aktivitet, gå i skogen, på ski, sykle, gå i fjellet. Men jeg gjør det ikke fordi jeg skal slanke meg. Jeg gjør det fordi jeg liker å kjenne at kroppen min virker. At musklene jobber, at hjertet banker og lungene puster. Og, ikke minst fordi jeg MÅ ha energien jeg får i naturen.

    Helt enig med innlegget ditt. Det er trist at noen har slike holdninger. Jeg velger å ha en annen. ;)

    Klem!

    SvarSlett
  8. Nydelig blogg! Jeg følger deg videre:)
    *Håper du får en super søndag*

    Heidi:)

    SvarSlett
  9. Dejligt tankevækkende indlæg Heidi, der er kun en der ved hvad der er bedst for dig og din krop, nemlig dig, på samme måde er det med dine omgivelser, kun det enkelte menneske ved hvad der er bedst for lige nøjagtigt dem.
    Med hensyn til balance i krop og sjæl er det individuelt hvad den enkelte vælger, men en ting er sikker, jo gladere vi er for os selv, jo mere søger vi efter balance i vores liv, du ligner ihvertfald en i fin balance med dig selv.
    God Søndag.

    SvarSlett
  10. Takk for hyggelig kommentar hos meg!
    Fine og sunne tanker du har om kropp og sånn :) Tror også det er viktig å rette fokus inn på hva vi ønsker å bli husket for!!
    Kjempglad for at DU blogger! :)
    Og goood bedring til dine syke barn!
    Klem fra meg

    SvarSlett
  11. Så godt å lese ditt innlegg, og at det er flere enn meg som har slitt/ sliter med dårlig selvbilde når det gjelder ens egen kropp. Det bør gjelde det samme med ens egen kropp som med alt annet: det er lettere å oppdra andre, les: gi ros. Så hvorfor skal det være så vanskelig å gi ros, oppmuntring, oppmuntrende kommentarer osv. til oss selv...??!! Vi har nok en lang vei å gå mange, dessverre... Og bildet media fremstiller, gjør ikke saken bedre.

    Monica M.

    SvarSlett