tirsdag 7. februar 2012

Et blåblomstrete melkeglass

I går fikk jeg en nydelig rose av en flott dame. Jeg kom hjem så sent at jeg var for trøtt til å finne frem en av de fine vasene. Jeg hentet et melkeglass i skapet, flylte i litt vann, og satte rosa oppi. Da jeg sto opp i dag sto de på bordet og lyste opp kjøkkenet. Både melkeglasset og rosa. Melkeglasset er veldig gammelt. Godt brukt, med mange riper. Blomstene er noe falmet, men jeg syntes det er så fint likevel. Nå fikk det komme ut av skapet for å pynte litt på kjøkkenbordet noen dager.

Jeg kan noen ganger føle meg som et gammelt, litt falmet melkeglass med riper i. Ikke helt "up to date". Litt for trøtt. Ikke helt der jeg vil være. Jeg har mine riper og sår. Det har vi alle. Men vi er like vakre som melkeglasset mitt. Alle sammen. Livet former oss til nydelige mennesker med levd liv. Kankje vi litt oftere burde blomstre slik som bare vi kan blomstre, slik det gamle melkeglasset mitt gjør i dag.

11 kommentarer:

  1. Vi glemmer så altfor lett at for noen få er vi de viktigste menneskene som finnes i hele verden... og de finner skjønnhet, trygghet og kjærlighet i at vi våger å være oss selv og gi av oss selv i hverdagen. Vi er alle skapt unike og har vår spesielle plass, alle er dyrebare og nydelige! Takk for en herlig påminnelse :)

    SvarSlett
  2. Herlige ord!! Takk for at du minner oss om dette. Jeg elsker desse ordene fra salmene 139, " Fearfully end wonderfully made", det er godt å tenke på:)

    Klem fra Mia

    SvarSlett
  3. Nydelig!! Vi burde alle tørre å blomstre så mye, mye mer enn vi gjør! Takk skal du ha! Klem til deg

    SvarSlett
  4. Så nydelig ♥ jeg fikk dessverre ikke tak i Dagen, har vært hjemme med syke barn i en uke nå. Kanskje jeg får lest den på biblioteket i byen en dag :) *♥*

    SvarSlett
  5. Du skriver noe jeg tror mange av oss kan kjenne oss igjen i. Vi kan lett føle oss litt slitne, trette og ikke helt freshe lenger. På den annen side, må jeg innrømme at de mest spennende menneskene jeg treffer, det er de som virkelig har levd livet til fulle - de som har riper i lakken, noen skrammer her og der, og som kanskje føler seg litt som du beskriver...Slike mennesker er nydelige. Slike mennesker har mye å by på. Du har mye å by på, Heidi, du er skjønn som bare det, og du er mer enn god nok - selv når du føler deg trett og sliten, eller ikke "up to date". Ønsker deg og dere gode dager. Klem fra meg :)

    SvarSlett
  6. Kjære Heidi! Så vakkert det du skriver, og veldig sant. Godt å bli minna på for det er nok av medium som vil fortelle oss det motsatte. Din blogg er viktig. Me treng deg og orda du skriv. Takk for at du bruker tid på det. Og tusen takk for skjønn kommentar på bloggen min, det varma. Var forresten veldig kjekt å lese reportasjen om deg i Dagen på mandag! Var så fint alt som stod der. Klem fra meg.

    SvarSlett
  7. Så fin blogg du har - og så fint at du ble med i blogglotteriet mitt så jeg fant deg :) Legger meg til som følger.

    SvarSlett
  8. thank you so much. fosbobetr good Archive

    SvarSlett