tirsdag 6. mars 2012

Stilkrise

Noen ganger får jeg lyst til å være stilig. En dame med skikkelig fin og gjennomført stil. Fint tøy som sitter som et skudd, med personlighet og særpreg, kule sko og fin veske. Altså langt unna slitte dongribukser, utvasket cardigan, joggesko og stellebag. Eller enda verre: tights, myk bommulsgenser full av snørr og varme sokker (dagens outfit). Jeg har vært et par turer i byen for å se om det fantes et lite plagg eller to som kunne oppgradere garderoben min bare litte grann. Frustrasjonen ble stor da jeg ikke fant noe!! Men et frisørbesøk ble det. Hårkrisen var blitt påtrengende, med en ekstrem ettervekst og et hår som gikk mer og mer mot orange. Jeg må tilstå at jeg de to siste årene har kjempet en forgjeves kamp for å fortsatt være veldig blond. "Jeg var lys før", pleide jeg å si til andre og meg selv da etterveksten ble mørkere og mørkere. Etter to svangerskap var jeg IKKE lys mer. "Du er jo helt mørk jo",  har flere bemerket når det har gått litt for lang tid mellom frisørbesøkene. Jeg spurte frisøren om den noe orange tendensen (og håpte hun skulle si at det er jo slettes ikke orange), og hun forklarte saklig at joda, det er fordi du er så mørk. Ok, til slutt skjønte tilogmed jeg at det ikke nytter å kjempe mot naturen. Blondinen Heidi ble moderert til en mellomblond utgave, og har brukt mange dager til å speile seg frenestisk for å finne ut om det ser ok ut. Sannheten er at det holdt på å gå rundt for mannen min i helgen da jeg for 36. gang spurte om han syntes jeg er fin, og jeg for 27. gang fortalte han at det faktisk ER uvant å ikke være så blond mer. Usikre damer er virkelig plagsomme.

Ja, ja, jeg blir vel vant til min nye hårfarge, og den nye stilen får vente noen dager. I går strakk jeg meg så langt at jeg fant en cardigan som matchet flekken av appelsin som jeg fant på genseren rett før jeg skulle ut døra. Nå skal jeg ut av tightsen og inn i dongribuksa, for dagens tur ut står for døra. I dag som i går, går turen til legen med minsten som har vondt i øret.

Tross syke barn, syk mann og stilkrise er jeg nok blandt verdens lykkeligste kvinner. Fordi jeg vet at jeg er så heldig så heldig. Og jeg er så uendelig takknemlig.

10 kommentarer:

  1. Lykke til med det nye håret!:) Det er jammen mye rart som kan skje med en kropp mens man lager en annen;). Fra å ha fall i håret, er jeg nå helt krølltopp, haha, etter to svangerskap:)

    God jakt etter ny garderobe også, vi er mange bak deg der!:)

    SvarSlett
  2. Så morsomt og fint du skriver. Jeg kjenner meg sånn igjen i stilkrisa.

    SvarSlett
  3. Kjenner meg igjen, men kroppen orker ikke bli skviset sammen for å se fin ut og alt det jeg så fin ut i før er enten for smått eller utslitt og håpet likeså.

    Stil, hva er nå det?

    SvarSlett
  4. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver her! (og ser ned på min nuppete tunikakjole og tights..OG ullsokkene!) ;)
    Det er mye som skjer når man blir mamma, hos meg er hårfargen den samme, men det er ikke kroppen, heller ikke lommeboken, og aller minst "stilen". Fikk gavekort på H&M fra søsteren min hvor det stod påskrevet: Gjelder IKKE barneklær! :) Lett at man har mest fokus på de små, at de skal ha klær og utstyr..
    Lykke til med "stilen" og håret! Du er god nok uansett!!:)

    SvarSlett
  5. Morsomt. Du fikk smilet frem hos meg nå, og det var deilig (har en drittdag!!). Takk :) Du skriver jo om ting de fleste kjenner seg igjen i, tror jeg. Kanskje særlig vi småbarnsmødre med graps utover hele outfiten og røde stressroser i kinnene, men likevel smilende fordi vi er så velsignet med de små..
    Har forøvrig også hatt sånn hår som endret seg. Men ikke etter svangerskap. Midt i 20årene gikk jeg fra helt lys til nokså mørk. Snodige greier ;) Men så er du sikkert blitt så fin, så Heidi - mannen din har tross alt bekreftet det 36 ( nå kanskje 41) ganger, hehe ;) God klem Ps. Takk for skjønne ord hos meg :)

    SvarSlett
  6. Hei!
    Herlig å lese innlegget ditt, og du er sikkert helt nydelig med mørkere hår! Tenk så deilig å slippe tenke på etterveksten da? Å for noen flotte krøller du har....

    Du klarer å se velsignelsene i det daglige slitet og alle utfordringene som dagliglivet gir oss, og det gir glede og overskudd som barn og mann nyter godt av. Husk på at det kun er en liten periode barna er små. Er over den selv (minsten blir snart 11år) men har vært hjemme med dem i mange år og tenker tilbake på gode år på med barna i fokus - angrer ikke på det!

    Ønsker deg en velsignet uke.
    klem Helle

    SvarSlett
  7. Du kan virkelig få uttrykket deg :-) Aldeles nydelig å lese, og du er sikkert NYDELIG med "nytt" hår,
    Hjerteklem Anne Lise

    SvarSlett
  8. :) Dette innlegget fikk meg til å smile litt og le litt for meg selv. Liker måten du setter ting i perspektiv på.

    Ønsker deg en vakker dag.

    SvarSlett
  9. Eg fekk meir og meir fall i håret etter kvart svangerskap :-)

    Rart når ein endrar seg..

    Men du er garantert fin!

    klem

    SvarSlett
  10. hm... Kjenner jeg trenger et bilde! Hos meg er det på mystisk vis kommet inn noen (aaalt for mange) grå hår!! Plutselig må jeg tenke på ettervekst.. Det har ikke akkurat vært mye tanker om det i min verden til nå. Jaja... Kan hende vi begynner å bli voksne?? Eller.. Nei.. Venter litt til!

    SvarSlett