mandag 12. desember 2011

Den fineste gaven

Noen ganger må jeg klype meg selv i armen når jeg ser på min lille familie. Mine tre gutter. En stor og to små. Jeg husker alle de årene jeg ventet. Jeg var alltid alene. Var en av dem som aldri hadde kjæreste. Etterhvert ble jeg en av dem som kanskje ikke kunne få barn. Jeg ble 30, 31...og ventet og ventet. Jeg husker at jeg tenkte mye på dette i jula. Lurte på om jeg neste år hadde en kjæreste. En som jeg var helt spesiell for. Jeg husker alle nyttårsaftene fylt med et visst vemod, fordi jeg ikke hadde en som var min, en å kysse når klokka slo tolv. Jeg husker alle tantebarn som gledet seg slik, og hvordan jeg lurte på om jeg ville få egne barn en dag. Jeg husker at jeg en vinter lå på sykehuset, sjokkert over beskjeden: at jeg kanskje ville få problemer med å få barn. Iallefall hvis jeg ventet. Og det var jo det jeg gjorde. Jeg ventet på en mann. Det var mange år å vente. Nå kan jeg se, at det var slik det måtte være. Det var jo mannen min jeg ventet på. Og det var den sommeren for fire og et halvt år siden vi skulle møtes. Det kunne ikke vært før. Jeg har fått den beste! Jeg takker Gud for at Han var så mye klokere enn meg. Han så hele bildet, jeg så bare delene. Slik er det ofte. Det er vondt å vente noen ganger. Vondt når en ikke vet om det en drømmer om og håper på kommer til å skje. Det er skummelt å håpe. Jeg vet ikke hvorfor så mange av oss må gjennom smertefulle venteperioder. Men jeg vet av erfaring at vi ikke er alene. Det er en som ser vår sak, selv om det ikke alltid føles slik. Det føltes ikke slik for meg, da jeg 29 år gammel, alltid singel, med hjertet fullt av lengsel etter en familie, fikk vite at det ikke var noen selvfølge for meg å bli gravid. Det er mye som ikke er en selvfølge. Derfor må jeg klype meg selv i armen når jeg ser på mine nydelige gutter. Derfor griner jeg av glede når jeg ser 2-åringen danse i midtgangen på konsert ned sitt store idol, Jarle Waldemar. Derfor har jeg ikke lyst til å legge snart 1-åringen i vogna når han har sovnet i armene mine. Derfor er det ikke noe offer med lite søvn og egentid. For jeg er så takknemlig. I morra blir jeg 37 år. De fineste gavene kommer til å våkne meg klokka seks, og kreve mat og kalendergaver. Og jeg sier tusen takk med hele hjertet mitt.

Til slutt vil jeg minne om give awayen. Den nydelige stjerna venter på et vindu å lyse opp. Se innlegget under. Fortsatt god førjulstid fra meg.

Bildet av oss er tatt av den flinke damen bak bloggen http://spiderfruen.blogspot.com/. Den er verdt et besøk!! 

13 kommentarer:

  1. Hei

    Så herlig tekst å lese. Godt du fikk den beste av de beste; det fortjener du fordi du er et så fantastisk menneske! Skjønne gutter du har!
    Gratulerer så mye med dagen din i morgen. Vi har feiret hele helga, først gutten min med klassekammeraetene, så nevøen min og så gutten min igjen i går med familien. Nå er det litt deilig at feiringen er over og at jeg kan begynne å konsentrere meg om jula (har ikke bakt ennå, hihi).
    Ønsker deg gode desemberdager, du skjønne!
    Klem Tonje

    SvarSlett
  2. Nå rørte du meg til tårer! Det er fantastisk å lese din historie, om hvordan du ventet, hvordan du engstet deg over å kanskje ikke få barn - og i dag, så har du en nydelig familie rundt deg! Det er jo en historie full av HÅP! Jeg kjenner meg også igjen i deg - og du kommer med en fin og viktig påminnelse om å ikke ta ting for gitt...
    Ønsker deg en super bursdag i morgen, med dine kjære - og en fortsatt fin førjulstid. Takk for at du delte! Klem :)

    SvarSlett
  3. ...og for en heldig mann og to barn, som har fått en så flott kone og mor!!! Veldig fint å lese, Heidi. Hjertet gjorde et lite hopp...:) Klem!

    SvarSlett
  4. Så sant, og så rørende! Du har så rett i at dette ikke er selvfølger!!! Fine gutter (og jente) er det! Heldige dere!

    : ) Gratulerer meg dagen på forskudd, og nyt de gylne øyenblikkene videre!

    SvarSlett
  5. Nydelig...

    Kjenner meg godt igjen i historien din...
    Nå er eg ikkje singel lenger, 5. julå med den kjekke kjæresten min..
    Å ke framtiå vil bringa... (forhåpentligvis endå meir enn to katta og ei jenta i fosterheim....)

    Nydelig bilde!!

    SvarSlett
  6. De fine ordene fant jeg her :

    http://hautemamasfaves.tumblr.com/post/13681660610

    Noe nærmere en kilde eller produsent/ selger kom jeg ikke.

    ;)

    SvarSlett
  7. Eller, jo! Dette var visst litt nærmere kilden tror jeg:

    http://iammommahearmeroar.blogspot.com/2011/11/wake-up-wednesday_16.html

    ; )

    Og takk i lige måde!!

    SvarSlett
  8. Så fint sagt! Det er som å lese min egen historie:) - vi er velsignet begge to! Guds timing er perfekt.
    Så sniker jeg inn en tidlig bursdags-gratulasjon! Ønsker deg en herlig dag i morra!

    Stor klem fra Tordis m.flere her på Lura

    SvarSlett
  9. Nydeleg - både ord og bilete!!!

    Ha ein god luciatysdag!

    SvarSlett
  10. Nydelig vitnesbyrd du har! Og en nydelig familie!
    Gratulerer med dagen!
    Klem

    SvarSlett
  11. Gratulerer så mye med dagen!

    Det er nok slik at en setter ekstra stor pris på det gode når en vet at det ikke er selvfølgelig.

    SvarSlett
  12. Sterkt og flott å lese. Takkar for at du deler av deg sjølv, og er så frimodig som du er. Ønsker deg eit godt nytt år!

    SvarSlett