Da jeg hentet lillegutt i barnehagen i går, fortalte jeg han om stjernen jeg hadde hengt opp i vinduet. Han løp forventningsfull inn i stuen. "Mamma kjøpt stjerne til meg" utbrøt han gledestrålende. Jeg skulle med min voksne hjerne til å rette på han og forklare at det er alle sin stjerne, da den lille søte stemmen lød igjen "tusen takk, mamma". "Stoooor sjøstjerne", ropte han full av iver. Dette rørte meg slik. Min lille to årings store tillit til mamma og verden. Hans selvfølgelige tanke om at verden er god, og bringer gode ting. Jeg skulle ønske jeg hadde mer av hans barnslige tillit. Når det blir mange skuffelser, og mye venting er det lett å miste håpet litt av syne av og til. Men vi har og en stjerne, som lyser for oss, som er gitt til oss. Det er bare i mørke vi kan se stjernene. Men der lyser de opp og viser oss vei videre. Jeg vil iallfall bli flinkere til å håpe på det gode som skal skje. Og glede meg til det!
Jeg vil ønske alle mine lesere en god adventstid. Takk for alt dere alle deler av tanker og inspirasjon. Jeg er blitt riktig så glad i denne lille verdenen.
Så herlig fra toåringen :) Man må holde fast på håpet om gode ting selv om det ikke er så lett alltid. *♥*
SvarSlettDet er så godt med slike små ting som hjelper oss å fokusere på det gode! Herlig din lille toåring som ble så glad for stjerna! Gutten min er også så flink til å si tusen takk når vi rydder rommet hans, ommøbeler der eller han får god mat og nye ting. setter så stor pris på takknemligheten.
SvarSlettØnsker deg en god første søndag i advent
Klem Tonje