Leksjon 2: Frihet

I dag har vi storkost seg i sola. En fin og vakker dag, og et innslag av tristhet med alle de flotte norske flaggene som vaiet på halv stang denne flotte sommerdagen. Vi har tilbrakt mange timer på stranda. Lillegutt har kost seg så mye, og det var en svært lykkelig og trøtt gutt som la seg.

Han har fanget munkelus, bygd sandslott, fanget snegler og krabber, jaktet en stakkars krabbe til den ble helt utslitt (den forsvant visst, min teori er at den muligens døde....). Han har vasset lenger og lenger ut, til han til slutt så ut som en ubåt. En liten lyslugg som trippet rundt på tærne så bare hodet var over vannet. Det er en glede å være med han. Jeg ble som et barn selv. Satt på stumpen i sanda og bygde sandslott. I bikini!! Ikke en flatterende stilling for en tobarnsmor som ikke trener, men jeg tenkte ikke på det. Jeg har stått med stjerten i været og sett etter småkryp i tangskogen. Ikke akkurat et motiv for kamera kan du si. Men i dag følte jeg meg bare fri. Fri til å være slik jeg er. Fri til å nyte dagen og sola uten en tanke på det som kunne vært annerledes. Fri til å glede meg over det som en 2-åring gleder seg over. For han bryr seg ikke om alt det vi voksne bryr seg om. Han er bare en stolt liten gutt som nyter sommeren, havet, sola, krabbene og sandslottet. Og med det tragiske som har skjedd i tankene kjenner jeg at det blir enda viktigere å nyte det som er. Nyte det slik det er, ikke vente til det blir slik vi ønsker. Det er bare i dag som er i dag.

Aldri mer

All min medfølelse og tanker til alle der ute som har mistet sine aller kjæreste på en slik grusom måte. Alle de som har opplevd dette marerittet. Alle som skal leve videre etter at livene deres så brutalt ble forandret. Det eneste jeg kan er å sende tanker og bønner og tenne et lite lys. Jeg ser mine to små gutter, og tenker på dem som sendte sine sønner og døtre på sommerleir - og så kommer de aldri mer hjem. Aldri mer en klem, sitte rundt middagsbordet sammen, høre stemmen som sier "mamma". Aldri mer. Det er så brutale ord. Som bare de som har mistet sine kjære kjenner rekkevidden av.

Det er så uvirkelig at dette har rammet vårt lille land. Så rart å se disse grusomme tv-bildene, og vite at det er HER. Det er akkurat som om Norge har blitt litt mindre uskyldig. Som om landet vårt alltid kommer til å være litt annerledes. Men jeg er takknemlig for den omsorgen og det sammholdet som tv-bildene også viser. Og jeg tenker på hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Både i det store og i det små. Å vise vår kjærlighet og takknemlighet for det vi har. For vi vet aldri hva morgendagen kan bringe. Og det gjelder oss alle.

Leksjon 1: Glede

En uke i sol på en nydelig hytte ved sjøen er tilbakelagt. Vi er hjemme i det lille huset vårt, og fortsetter ferien her. Lange dager i sol og regn med våre søte små er en god sommerskole.

Hver morgen har vår snart 2årige sønn løpt fettere og kusiner i møte med stor glede. Han har frydet seg over en vannslange som han kunne fylle bøttene med, og ikke minst førte det til gledeshyl når han stakk rundt hekken atter en gang og en av oss voksne måtte følge etter. Han har spist middag med et smil om munnen sammen med sine søskenbarn, og løpt etter ballongen sin med stor iver. Og ikke minst har han jublet over alle gravemaskinene som finnes i verden. Da vi kom hjem etter en uke borte, hadde vi ikke hjerte til å legge han (selv om det var alt for sent for en liten gutt), for gjensynsgleden med lekene på stuegulvet var så stor.

Så mange store gleder i en liten gutts verden. Han sjekker ikke yr.no opptil flere ganger om dagen for å se om det blir sol slik at han kan glede seg til i morra. Han er ikke opptatt av innholdet på kontoen eller i lommeboka. Han bryr seg ikke om at vi leier et lite hus, og er ikke inne på Finn.no på stadig hus- og jobbjakt. Han lever her og nå, og gleder seg over det som er å glede seg over. Han stoler på at mammaen og pappaen hans ordner opp slik at han får det han trenger. Jeg vil så gjerne leve litt mer som mitt lille forbilde. Det finnes en vakker oppskrift på dette i bibelen min:

Gled dere i Herren alltid!

Igjen vil jeg si: Gled dere!

La alle mennesker få merke at

dere er vennlige.

Herren er nær.

Vær ikke bekymret for noe.

Fil. 4,4-6

Kanskje det kan hjelpe oss å være glade, hvis vi gjør som barna. Bekymrer oss litt mindre, er litt vennligere og stoler på at det er En som er nær oss, og som vil oss vel.

Sommerregn og litt å lære

I dag har jeg hoppet i sølepytter med lillegutt. Iført svarte Ilse Jakobsen støvler, retro-aktig-rosa-veldig-gammel-shorts og turkis regnjakke. Ikke så rart det var mange som kikket på meg....Og jeg har løpt tvers over en gressplen på byens lekeplass og ropt "en-to-tre" med en liten gutt i hver hånd, veldig mange ganger (utrolig hva man gjør for å avlede en snart to år gammel gutt slik at han ikke skal løpe dit han ikke skal hele tiden). I dag har jeg sett min kjære sønn spise kronesis for første gang. Han begynte i bunnen av kjeksen med den største selvfølge.

Jeg hadde nesten glemt hvordan det føles å gå ut i shorts i regnvær. Hvor deilig sommeregn kan føles. Jeg hadde ikke tenkt på at det kan virke logisk å spise en kronesis opp-ned. Og det er lenge siden jeg har sett slik glede av å telle til tre og løpe. Barna har mye å lære oss. Jeg lærer litt hver dag, og skal virkelig gå i skole hos mine to nydelige gutter denne sommeren.

God sommer flinke piker

-Kan du ta på deg bikinien, se deg i speilet og tenke at jeg ser jammen med bra nok ut (jeg er en fin variant av en kvinne!!)?
-Kan du forlate et bomba kjøkken for å gå ut å nyte dagens solglimt, selv om du hadde bestemt deg for å rydde først?
-Kan du se deg selv i speilet og tenke, woooow, jeg ser faktisk bra ut!
-Kan du være takknemlig for at akkurat du finnes?
-Kan du tenke at akkurat i dag er det noen som vil bli glade for å møte deg?
-Kan du tenke at dagen i dag kommer til å bli bra, selv om starten ikke var helt
etter oppskriften(det regner kanskje...eller den begynte maaaange timer før du ønsket)?
-Kan du elske deg selv bare bitte litte grann mer en du gjorde i går?
-Kan du gi slipp på den dårlige samvittigheten eller de dumme tankene fra i går?
-Kan du lese litt lenger i den gode boka, eller se litt lenger på tv uten å måtte gjøre noe fornuftig og husmoraktig?
-Kan du se at det er bra nok i hjemmet ditt, selv om vaskerommet flyter, middagene ikke er like sunne og vaierte som du drømmer om, og kjøkkenskapene har merker av klissete fingre?

Hvis vi kan det, vi flinke piker, så tror jeg sommeren vår blir litte granne bedre enn vi hadde forventet. Uansett vær!!!

Søvnmangel og andre mangler

Det er ikke morra klokka fire! Det er IKKE morra klokka fire!!! DET ER IKKE MORRA KLOKKA FIRE!!!!!!! Men, nytteløst. Han var ikke til å rikke. Blid som bare en snart 6 måneder gammel baby kan være. Jeg var ikke så blid. Minsten har bestemt at her i huset begynner vi dagen kl fem, eller tidligere hvis det skulle passe den unge herremannen. I tilegg har de søte små inngått en allianse om å våkne med jevne mellomrom i løpet av natta for å få melk, drikke, smokk eller bare litt selskap. Dette har resultert i at søvnmangelen har inntatt heimen. Og det gir igjen andre snodige resultater. Som at mor i huset kjøper nye, dyre joggesko og legger dem igjen i neste butikk der hun kjøper gnallgule salt-og pepperbøsser fordi hun er for trøtt til å bry seg om at vi liksom skal spare. Og den sammen mammaen er på butikken 3 ganger, uten å få med seg det hun egentlig skulle ha. Mulig lillegutt syntes det er litt morro når mamma er så trøtt, for de berømte øynene i nakken fungerer ikke like godt da. Og vips, så er muligheten der, og stua er full av dorullen han har fått smuglet ut. Han har tilogmed passet på å rive den opp i mange fine biter.

Søvnmangelen gjør at jeg lett fokuserer på andre mangler og. Spesielt når kvelden kommer, og trøttheten siger innover meg. Da kommer ofte mismotet. Det kan f.eks dreie seg om huset, eller kroppen, eller jobbsituasjonen, eller mammarollen. Mer detaljert handler det om at jeg ikke har fått ordnet hylla i stua, at vi ikke har fått kjøpt hus, at jeg ønsker meg et moderne kjøkken som er lett å holde rent, at vaskerommet flyter over, at magen ikke er iallefall litt stram. Men i et hjørne av mitt trøtte hode, ser jeg at det er bare en mangel som er reel. De andre er bare tull. Jeg har jo alt jeg trenger og mere til. Jeg har det så fantastisk godt. Verdens beste mann, verdens beste gutter, fin familie og gode venner. Jeg har et hjem og tilhørighet. Det eneste jeg mangler er LITT SØVN!!!!

Ser jeg....

Ser jeg rynkene rundt øynene, eller smilerynkenes blide linjer?

Ser jeg de lange slanke bena, eller bilringene rundt midjen?

Ser jeg etterveksten, eller de lyse lokkene ellers?

Ser jeg rotet i stua, eller det rene kjøkkengulvet?

Ser jeg flekken på buksa, eller den fine nye blusen?

Ser jeg rotet på kjøkkenbenken, eller de søte små og to store som sitter rundt middagsbordet?

Ser jeg det halvinnredede barnerommet, eller den nydelige skatten som ligger og sover?

Forteller jeg meg selv at jeg skulle vært annerledes, eller at jeg er god nok?