søndag 24. juli 2011

Aldri mer



All min medfølelse og tanker til alle der ute som har mistet sine aller kjæreste på en slik grusom måte. Alle de som har opplevd dette marerittet. Alle som skal leve videre etter at livene deres så brutalt ble forandret. Det eneste jeg kan er å sende tanker og bønner og tenne et lite lys. Jeg ser mine to små gutter, og tenker på dem som sendte sine sønner og døtre på sommerleir - og så kommer de aldri mer hjem. Aldri mer en klem, sitte rundt middagsbordet sammen, høre stemmen som sier "mamma". Aldri mer. Det er så brutale ord. Som bare de som har mistet sine kjære kjenner rekkevidden av.


Det er så uvirkelig at dette har rammet vårt lille land. Så rart å se disse grusomme tv-bildene, og vite at det er HER. Det er akkurat som om Norge har blitt litt mindre uskyldig. Som om landet vårt alltid kommer til å være litt annerledes. Men jeg er takknemlig for den omsorgen og det sammholdet som tv-bildene også viser. Og jeg tenker på hvor viktig det er å ta vare på hverandre. Både i det store og i det små. Å vise vår kjærlighet og takknemlighet for det vi har. For vi vet aldri hva morgendagen kan bringe. Og det gjelder oss alle.

3 kommentarer:

  1. jeg vet ikke hva som er hverst, å miste sine barn og søsken på en så meningsløs måtte. eller og få vite att det er din egen sønn, eller bror som har jenomført dette.

    SvarSlett
  2. ♥ ! Synes denne salmen er god i dager som disse. Gode ønsker til deg og dine!

    http://posidriv.blogspot.com/2010/02/vi-rekker-vare-hender-frem-som-tomme.html

    SvarSlett
  3. Kan ikke fatte og forstå at en person alene kan gi så mange mennesker så stor sorg og så masse smerte.
    Skulle virkelig ønske dette var en vond drøm, men det er det dessverre ikke.
    Klem

    SvarSlett