Lykketyver

Bilen vår har funnet ut at den ikke liker kulde. Den har bestemt seg for å streike når gradestokken kryper under de minus ti (jeg skjønner den godt, selv om jeg ikke liker det). Det hele startet torsdag forrige uke. Jeg holdt på å gjøre tre små klare for avgang, skulle bare ut å starte bilden så vi kunne få litt varme i den. Men den ville altså ikke starte. Det hjalp hverken med gode ord, eller mindre gode ord. Så da var det bare å pakke tre unger og meg selv inn i diverse lag klær, finne tvillingvogna og overtale treåringen til å gå hele veien. Etter en mindre hyggelig påkledningsseanse (les: sur mamma) kom vi oss ut i det vakre vinterværet. Men det er ikke så lett å nyte en vakker vintermorgen når hjernen er okkupert med dårlig samvittighet over å ha vært så sur på barna, bekymringer om vi må ha nytt bilbatteri og stress fordi vi er mer en litt for sent ute til barnehagen.

Etter en stund kom jeg til å tenke på noe jeg hadde tenkt mye på de siste dagene.Det begynte med dette innlegget http://camulen.blogspot.no/2013/01/er-du-lykkelig.html, på bloggen Camulens skriblerier (en veldig bra blogg, anbefaler et besøk). Hun snakker om lykke. Og det var det jeg hadde tenkt på: lykke. Hverdagslykke. For jeg kan jo ikke føde, gifte meg, få positiv graviditetstest, få drømmjobben eller første kyss av kjæresten hver dag. Livet er mest hvedager. Så hva gjør meg lykkelig i hverdagen? Svarene var mange, og de kom som perler på en snor. Lykken finnes virkelig overalt. Men hjernen er på en måte også litt overalt. Slik at jeg ikke ser det som er rett foran nesa mi: frokost med to små gutter med klissete havregrøtfingre, klem fra mannen min, å finne en ny genser, å sitte ved pcen å skrive, en kopp te og litt sjokolade, cafebesøk, en varm dusj, en koselig sms, smilene fra lillejenta mi, tanken på gode venner. Så mye fint!! Og så kommer de alt for velkjente lykketyvene å stjeler verdifulle øyeblikk. Hverdagens Kasper og Jesper og Jonatan (bare at de ikke er så søte og uskyldige): Stress, bekymring og dårlig samvittighet.

Hvis lykketyvene kan komme litt bak lås og slå, er det virkelig mye vakkert i livet mitt. Så jeg øver meg på å være mer her og nå. Til stede. I mitt liv. Akkurat nå. Og der på en vei, med to barn i vogna og en ved siden av. I et vakkert vinterlandskap. Da klarte jeg det!! Det ble en av de fineste turene vi har hatt til barnehagen. For mammaen var så glad. Og det smitter!
(Takk Camulen, for at du ga meg en vekker i en travel hverdag)