mandag 5. september 2011

Den stygge andungen



Har du noen gang følt deg som den stygge andungen blant mange vakre svaner? Det har jeg.


Da jeg var tenåring, følte jeg meg kjedelig. Jeg sminket meg ikke, var ikke så veldig opptatt av klær, men desto mer opptatt av fotball. Jeg gikk i joggedress og joggesko, og elsket min svarte VM-genser med isbjørn på. Jeg hadde briller og tannregulering, og var alltid ulykkelig forelsket. Når de andre dro avgårde på mopedene sine etter ten-sing, sto jeg og mine gode venninner igjen på trappa. Jeg husker så godt den følelsen. Gutten jeg var forelsket i, med den søte jenta bak på mopeden sin. Åhhh, som jeg lengtet etter å være henne.


Guttejenteperioden varte lenge. Jeg spilte fotball, reiste på folkehøyskole, tok idrett grunnfag, fikk mange nye gode venner. Etterhvert begynte jeg å sminke meg litt. Begynte å kjøpe kjoler og skjørt. Stripe håret. Sminke meg litt til. Syntes det var gøy med klær. Men jeg følte meg aldri attraktiv eller spennende. Og jeg var stadig ulykkelig forelsket. Ett sted inni meg var jeg enda den jenta stod igjen på trappa.


Jeg var misfornøyd med meg selv. Jeg sammenlignet meg mye med andre, fordi jeg et sted bak den selvsikre fasaden var usikker. Jeg fant ikke nok trygghet i å være akkurat slik som jeg er. Det var stadig noen andre som hadde noe som jeg ville ha.


Jeg glemte å se på det jeg har. Være den jeg er. Være en fin meg. Nå har jeg lært meg at jeg er en fin Heidi. Jeg er akkurat slik jeg skal være. Jeg er en svane. Fordi jeg er meg. Og med det kommer den gode følelsen. Det er som mannen min sier: Hvis du føler deg vakker, så blir du vakker.

8 kommentarer:

  1. mannen din er klok, Heidi. jeg tror han har helt rett i utsagnet sitt. Jeg synes du ser vakker ut. Og du skriver vakkert og flott!

    Klem Tonje

    SvarSlett
  2. Så flott å lese dine betraktninger! Du er flink til å sette ord på bortgjemte tanker og føleleser. Det gjør bloggene dine så lesverdige.
    TL.

    SvarSlett
  3. Et nydelig innlegg :) Tror vi all har følt eller føler oss sånn innimellom, godt med en påminnelse om at vi er gode nok som vi er. At vi er best når vi er den vi virkelig er. :) *♥*

    SvarSlett
  4. Tenk så mange som bruker mesteparten av livet sitt på å bli i tankene på hvor lite fullkomne de er, som ikke klarer å se egen skjønnhet.

    Å faktisk se det, krever som du sier trygghet. Det er vel det som tar tid.

    SvarSlett
  5. jeg synes det er vanskelig å skjønne at flere enn meg har hatt slike tanker... Du er jo så nydelig! ungdomsskoleårene gikk med i å prøve å gjemme seg bort, selv om det jeg ville mest var å være vakker og synes!

    Du har en herlig utstråling Heidi! Og jeg tror du er en av de fineste brudene jeg har sett:) Det lyser kjærlighet lang vei! :)

    SvarSlett