søndag 18. september 2011

Begeistring



Jeg var borte en natt. Så kom jeg hjem til lillegutten min. Det var noe av det fineste med hele turen. For en glede. Over å se meg! Han ropte "mamma", hev seg inn i armene mine og lo, og lo. Han tok ansiktet mitt i hendene sine, kikket meg i øynene og smilte. For en glede. Jeg ble helt satt ut. Alle tanker om å ikke være god nok, om å ikke strekke til, som en sliten mamma innimellom kan ha, forsvant. De ble jaget bort av begeistringen hans. Slik er det med Gud og. Han tar hodet vårt i hendene sine, smiler og fryder seg over sitt skaperverk. La hans begeistring få jage bort alle tankene om at du ikke er god nok.

5 kommentarer:

  1. Så nydelig :) Barna er virkelig så gode når de visere gjensynsglede, ja glede generelt i grunnen. Fin kopp du har, jeg har maken fra jeg var liten, har blogget om den tidligere :D *♥*

    SvarSlett
  2. Så nydeleg var også min fyrste tanke ;-)

    klem

    SvarSlett
  3. Så koselig, og ikke minst ubetalelig!
    Jeg har vært avsted i helga, og det er virkelig noe helt spesielt å komme igjen og klemme på guttene :)
    Håper det gikk fint på fredag?
    Klem

    SvarSlett
  4. Herlig!
    Det er bare det mest fantastiske med å være borte, det å komme hjem igjen og bli mottatt slik!

    Ønsker deg en god natt, Heidi

    Så mange flotte tekster her. Jeg har rett og slett ikke vært flink til å lese blogger i det siste. Plutselig når høsten starter er det så mye som skjer :) Men jeg liker å lese bloggen din. Tonen i den. Det er godt å komme hit å lese :)

    Klem Tonje

    SvarSlett