Leksjon 2: Frihet

I dag har vi storkost seg i sola. En fin og vakker dag, og et innslag av tristhet med alle de flotte norske flaggene som vaiet på halv stang denne flotte sommerdagen. Vi har tilbrakt mange timer på stranda. Lillegutt har kost seg så mye, og det var en svært lykkelig og trøtt gutt som la seg.

Han har fanget munkelus, bygd sandslott, fanget snegler og krabber, jaktet en stakkars krabbe til den ble helt utslitt (den forsvant visst, min teori er at den muligens døde....). Han har vasset lenger og lenger ut, til han til slutt så ut som en ubåt. En liten lyslugg som trippet rundt på tærne så bare hodet var over vannet. Det er en glede å være med han. Jeg ble som et barn selv. Satt på stumpen i sanda og bygde sandslott. I bikini!! Ikke en flatterende stilling for en tobarnsmor som ikke trener, men jeg tenkte ikke på det. Jeg har stått med stjerten i været og sett etter småkryp i tangskogen. Ikke akkurat et motiv for kamera kan du si. Men i dag følte jeg meg bare fri. Fri til å være slik jeg er. Fri til å nyte dagen og sola uten en tanke på det som kunne vært annerledes. Fri til å glede meg over det som en 2-åring gleder seg over. For han bryr seg ikke om alt det vi voksne bryr seg om. Han er bare en stolt liten gutt som nyter sommeren, havet, sola, krabbene og sandslottet. Og med det tragiske som har skjedd i tankene kjenner jeg at det blir enda viktigere å nyte det som er. Nyte det slik det er, ikke vente til det blir slik vi ønsker. Det er bare i dag som er i dag.