fredag 7. mai 2010

Øyeblikk


Mannen er ute i kveld, og lillegutt var endelig i seng. Jeg var klar for sofaen og boka mi. Så kom det litt lyder fra babycallen, så litt flere. Stille igjen...puh.....men, nei, økt aggrisivitet i kjeftingen fra loftet var ikke til å ta feil av. Her må mamma trå til. Og mamma kjenner en mistenkelig lukt på barnerommet. Så da ble det stellebord og bæsjebleie, og en alt for våken gutt. Tenkte på dette da jeg tok lillegutt opp av senga. Men da jeg fikk den lille varme kroppen inntil meg, og det lille hodet la seg inntil skuldra mi, da forsvant alle de tankene. Det var et nydelig øyeblikk. Et øyeblikk som rørte ved hjertet mitt.


Det er så lett å overse de gode, hjertevarme øyeblikkene i en travel hverdag. Disse fantastiske hverdagsgledene. Kom til å tenke på da jeg for et par kvelder siden satt i sofaen hos ei god venninne med en kopp te og pratet. Delte liv. Øyeblikk å ta med seg videre. Å varme seg på. Å sitte i solveggen i dag, mens lillegutt lekte ved siden av. Klemmen fra mannen når han kommer hjem fra jobb. Å sette blomster fra hagen på bordet. Å våkne opp til nok en dag med sol. Åh, det er så mange sånne øyeblikk. De gjør ikke så mye av seg. De roper ikke. De signaliserer ikke sin ankomst med stor ståhei. Men du som de varmer når de er der!!

4 kommentarer:

  1. Så sant.Slik hverdagslykke er jeg takknemlig for at jeg kjenner på:) Takk for varm hilsen hods meg:) Klem

    SvarSlett
  2. Så koseleg ein blogg du har :-)
    Flott at du set pris på dei rundt deg..

    Carpe diem min ukjente bloggvenn!!

    SvarSlett
  3. åh nå var det mye fint å lese siden sist jeg var innom her! mmmmm, jeg bare nyter å lese de innlegga dine, du sier det så godt! kjenner meg så igjen i alt du skriver, og de små øyeblikka... ja det er jo de som er selve livet!

    SvarSlett
  4. og du, kul logo du har fått deg! utroli søt!!

    SvarSlett