mamma

I morra er det 7 måneder siden jeg fødte sønnen vår. 7 måneder siden jeg så inn i de nydelige øynene for første gang... 7 fantastiske måneder. Det var aldri noen selvfølge for meg å bli mamma. Det er det fortsatt ikke. Enda kan jeg se på den lykkelige lille gutten min og undre meg over at han er vår. Barn er en stor velsignelse, og ingen selvfølge.

I dag har både meg og mannen min vært syke. Vi har sovet på skift, og byttet på å ta oss av lillegutt. Som mamma er mye annerledes. Før når jeg var syk sov jeg, så på tv, leste og satte meg selv først. Nå kommer lillegutten først. Alltid. Og det er så verdt det. I 35 år har jeg kunnet ta hensyn bare til meg selv. Det føles så godt å være mamma. Å ha en liten en som jeg er mamma til. En liten som smiler til meg med tillitsfulle trygge øyne. Det er så slitsomt sier mange..ja noen dager er det slitsomt. Men det er så mye mer enn det. Slitsomt er ikke det ordet som beskriver mine første 7 månder med lillegutt. Selv om jeg har vaklet ned trappen kl 5 mang en morra med en liten glad gutt som har insistert på at det er morra. Og lagt meg kl ni mange kvelder (skal det i kveld og..). GLEDE er det som beskriver mine første måneder som mamma. Og TAKKNEMLIGHET.