Sitter i bilen hjem etter en veldig fin dag sammen med gode venner. Kjekk mann i førersetet. Sovende, supersøt gutt i baksetet. Prater litt, tenker litt. Begynner å lure på noen små ting. Kunne jeg ha møtt hun litt annerledes?? Jeg skulle ha spurt han litt mer om hvordan han har det. Snakket jeg ikke litt vel mye om meg selv? Så jeg rar ut i kirka? Ser jeg rar ut i disse buksene sammen med den genseren?
Den gode stemningen inne i mitt lille hode er brutt. Erstattet av en masse tanker om hva jeg skulle, burde og hva andre måtte syntes om meg. Jeg sitter her og evaluerer meg selv - og her er det lite nåde gitt!! Jammen godt jeg ikke er så hard med de rundt meg...
Jeg bruker alt for mye tid til denne lite koselige, og sterkt nedbrytende aktiviteten. Jeg vil ikke bruke så mye tid på den mer. Og jeg håper at flere har lyst til å være med på å være snillere, vennligere og mer nådig mot SEG SELV!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar