Stars and give away

Det er snart jul, det snør ute (hvis jeg legger godviljen til...), jeg har en fantastisk mann og to nydelige små gutter - hjertet er fullt av takknemlighet. Da er det på tide med en liten jule give away her på bloggen. Jula er jo tiden for å dele. Jeg vil gjerne lodde ut en av de fantastiske stjernene som selges på Riips og Ranukler her i Grimstad. Den er ganske stor, og jeg har en i hvert av stuevinduene mine (se bilde på tidligere innlegg). Jeg syntes iallefall at de er kjempefine. Det er sammen som de små jeg bretter, men i nydelig papir med litt tekstur.

Jeg har fått spørsmål om det finnes en oppskrift å dele på hvordan man bretter disse stjernene. Jeg er så heldig å ha min danske mamma som hvert år lærer meg det om igjen. Det er ikke så vanskelig når en først har "fått det i fingrene". Linn, med sin nydelige blogg Home by Linn har en link til hvordan man gjør det. Her er linken til hennes innlegg:  http://homebylinn.blogspot.com/2011/11/h-p-p-y-day-x2.html

Tilbake til give awayen. Et lodd for kommentar, et lodd for å være, eller bli følger, og et lodd hvis du linker til denne give awayen (Bruk bildet over). Du kan altså få tre lodd til sammen. Fint hvis du skriver hvor mange lodd du tar. Hvis du ikke har blogg er det fint om du legger igjen mail adresse slik at jeg får tak i deg hvis du vinner. Trekning blir 14 desember, så rekker jeg å få sendt den slik at den kommer frem til jul.

Da skal jeg slappe av litt før guttene våkner. Kanskje sove litt....Eller husarbeid....Hmmmm....

Kvalitetstid

Jeg liker å skrive ned hva som gjør meg glad. Det kan være så mye, og jeg prøver å fokusere på det. Etter mange uker med mye sykdom her i huset var det godt å rette blikket mot noe annet enn forkjøla barn og voksne. Merker at det har vært litt vanskelig å holde rett fokus. Men nå er alt så meget bedre. I dag har jeg laget julekort, og gleder meg til å se det ferdige resultatet når de er fremkalt. Jeg liker å lage ting selv, men prøver å la være å få dårlig samvittighet når jeg ikke rekker/orker det. Denne helgen har vi kost oss masse. I går da vi spiste tomatsuppe etter noen fine timer i dyreparken, innså seg at vi stort set hadde spist posemat hele helgen, og hvor fantastisk det hadde vært. Kjøpepizza foran tven på lørdag, og tomatsuppe til søndagsmiddag. Jeg sier som min eldste sønn: Halleluja!! Noen ganger er det mye kvalitet i litt ferdigmat!!!

Den fine helgen ble avsluttet med bare meg og min mann og beste venn ved kjøkkenbordet sent i går kveld. Litt kjærestetid mitt i en travel hverdag. En trenger ikke alltid resteurantbesøk eller kino. Noen ganger holder det med et kjøkkenbord og noen skiver med gulost. Og hverandre.

Jeg er så glad

Jeg er så glad for:

De nye fine julestjernene mine som er kjøpt på min yndlingsbutikk

Peppernøttene som er ferdige, og som kommer til å forsvinne før jul i det tempoet de blir spist

At minsten er friskere enn på lenge, og så uendelig nydelig

At lillegutt løfter hendene over hodet og sier "halleluja" mitt i gågata

At jeg endelig har begynt å brette stjernene som skal henge på juletreet, slik jeg har gjort siden jeg var ei lita jente

At vi snart skal i dyreparken og nyte det fine vinterværet

Den rosa Kari Trå ulltrøya mi som holder meg god og varm, og fortsatt er veldig fin etter mange år

At det snart er jul, og det brenner to lys i adventskransen (men jeg var IKKE så glad da vi tente den. Klokka seks er litt for tidlig syntes nå jeg)

At det er så mye å glede seg over en helt vanlig søndag

Vil ønske dere alle en fin adventssøndag

Jula er et forstørrelsesglass

I noen år var jeg så heldig å få lov å jobbe med mennesker som hadde kreft. Det var en fin jobb. Jeg møtte så mange fantastiske mennesker som ga så mye av seg selv. Jeg fikk komme nær pasientene og familiene deres i en veldig spesiell livssituasjon. Ingen av dem som kom til avdelingen vår hadde tenkt at dette kom til å ramme dem. De var som oss. Levde livet sitt. Hadde en hverdag. De gikk ikke rundt å tenkte at de en dag brutalt skulle rives ut av den trygge hverdagen og inn i en ny uforutsigbar tilværelse. Det var mange unge som kom dit jeg jobbet. Det kunne vært meg. Det kunne vært en av de jeg er glad i. I begynnelsen tenkte jeg mye på det, og jeg ble redd for at noen av mine skulle få kreft. Etter en stund merket jeg at jeg måtte ta et oppgjør med redselen. Jeg bestemte meg for å ikke la den få plass i livet mitt. Jeg ville ikke at det skulle være det jeg tok med meg fra den fine jobben. Jeg ville ta med meg takknemligheten. Takknemligheten over at jeg og mine var friske og har det godt. Det er nemlig ikke en selvfølge. Det er og en lærdom jeg har tatt med meg.

Mange år etterpå er det fortsatt viktig for meg å være takknemlig for det vi har. Det er ingen selvfølge. Livet kan på en, to, tre bli snudd på hodet. For mange har det skjedd det siste året. Det er mange som møter denne jula med blandete følelser. Mange som savner noen. Mange som har det vanskelig på en eller annen måte. Jula er som et forstørrelsesglass. Det gode blir bedre, og det vanskelige blir vondere. Jeg syntes det er fint å huske på det i den tiden vi nå går inn i. Det er så mange som strever. Livet har ikke fart lett med alle. Det har årene jeg har jobbet med mennesker som sliter med rusproblemer lært meg. Også i den jobben fikk jeg møte så mange fantastiske mennesker. Også den jobben gav meg verdifull lærdom.

Jula er en fin tid. Jeg vil nyte den sammen med de jeg er glad i. Jeg vil kjenne på takknemligheten over det jeg har, ikke fokusere på det jeg noen ganger mener jeg mangler. Jeg vil sende en varm tanke til alle de som kjenner på smerten i denne tiden. Jula er så mye følelser.

Kjoledag

I dag var jeg så trøtt og humøret så dårlig at jeg måtte ta på meg en kjole. 5 timers søvn er ikke nok for meg, og i tilegg er 4 av 4 her i huset forkjøla med laber form. Ute bøtter det ned, og det er ikke snø som kommer. Så her var det klart for litt klesterapi. Min mann syntes det var noe underlig å kle seg slik akkurat i dag, det dårlige været tatt i betraktining. Men med strikkejakke og støvler til kjolen føler jeg meg akkurat passe fin. Ikke det at jeg trenger å være fin i dag. Ærendene er såpass lite glamorøse som å veie minsten på helsestasjonen, hente medisiner til minsten, og ha med begge småtrollene til ØNH spesialist. Men nettopp derfor hadde jeg behov for å føle meg litt bra iallefall. Og det hjalp. En halv time på sofen ettefulgt av en kopp te og sjokolade hjalp og. Noen dager må jeg faktisk være litt ekstra god mot meg selv. I dag er en slik dag. Så får dongeribuksa, hybelkaninene og brødene jeg skulle bake vente til i morra.

Tusen takk, mammma

Da jeg hentet lillegutt i barnehagen i går, fortalte jeg han om stjernen jeg hadde hengt opp i vinduet. Han løp forventningsfull inn i stuen. "Mamma kjøpt stjerne til meg" utbrøt han gledestrålende. Jeg skulle med min voksne hjerne til å rette på han og forklare at det er alle sin stjerne, da den lille søte stemmen lød igjen "tusen takk, mamma". "Stoooor sjøstjerne", ropte han full av iver. Dette rørte meg slik. Min lille to årings store tillit til mamma og verden. Hans selvfølgelige tanke om at verden er god, og bringer gode ting. Jeg skulle ønske jeg hadde mer av hans barnslige tillit. Når det blir mange skuffelser, og mye venting er det lett å miste håpet litt av syne av og til. Men vi har og en stjerne, som lyser for oss, som er gitt til oss. Det er bare i mørke vi kan se stjernene. Men der lyser de opp og viser oss vei videre. Jeg vil iallfall bli flinkere til å håpe på det gode som skal skje. Og glede meg til det!

Jeg vil ønske alle mine lesere en god adventstid. Takk for alt dere alle deler av tanker og inspirasjon. Jeg er blitt riktig så glad i denne lille verdenen.

Små tanker i et forkjøla hode

Når du tenker på de du er glad i, tenker du da på hva de hadde på seg sist dere var sammen? Eller hvordan de så ut? Husker du om klærne var nye og stilige, og om håret og sminken var tipp topp?

Eller husker du hvordan du ble møtt? De varme ordene og forståelsen i øynene? Latteren og smilene? Samtalen som fløt så fint, ordene som ble så godt tatt i mot? Følelsen av varmen du bar med deg i hjertet etterpå?

Skjønnheten er så mye mer en det vi ser. Skjønnheten merkes i møtene. I varmen. I tilstedeværelsen. Skjønnheten er i hjertene. Den smitter.