Fredag morgen klokka åtte grep en meget frustrert og TRØTT trebarnsmamma telefonen og slo nummeret til helsestasjonen (jeg er meget takknemlig for de flinke og snille damene der). Det hjelper ikke med tre barn, jeg blir virkelig aldri ekspert på disse underfundige og bestemte små miraklene. Jeg orket ikke en gang å late som jeg var flink pike, jeg ville bare sove!! Noen minutter senere var jeg roligere. Litt trøst, støtte, "det er helt normelt i den alderen" og noen gode råd gjør godt. Jeg øynet håp, og var klar til å gjøre noen aldri så små forandringer i rutinene til lille tulla. Rådene funket faktisk - hurra!!! Nå håper jeg bare det varer :-).
Har (igjen...) tenkt litt på dette med "flink pike" greia. Og da fikk jeg lyst til å kjøre en liten repise på et innlegg jeg hadde for noen år siden. Les det den som vil :-)
Er du flink pike???
"Ikke noe problem, det klarer jeg fint".
"Joda, jeg skal rekke det"
"Det var ikke så vanskelig det, kan gjøre det igjen"
"Så klart jeg kan hjelpe da!"
"Nye oppgave?. I morra? Har det jo litt travelt, men la meg se på det".
"Rakk du ikke det, jeg kan se på det jeg"
Har du noen gang løpt rundt som en jo-jo en time før besøk, og laget middag, mens kaka står i ovnen og du fortsatt er svett etter støvsugingen? Eller sittet på jobb og lurt på hvorfor i all verden du endte opp med alle de oppgavene, hvordan du kunne være så dum å si ja til alle. Men ikke tørre å si i fra? Har du stått foran speilet og pyntet deg, og lurt på hvordan du skal klare kvelden ute uten å sovne, mens sofaen roper fra stua? Har du skjemmes over støvet under bordet (som sees så mye bedre når du og gjestene leker på gulvet med barna, enn før da alle satt rimelig sivilisert i sofaen)?
Har du unnet deg mange gode kvelder på sofaen med boka, mens støvet får være i fred litt, uten dårlig samvittighet? Har du våget å si nei til nye arbeidsoppgaver, uten å føle at du ikke strekker til? Kan du ta i mot besøk, uten at det er strøkent i huset, og slappe av med det? Kan du si, "det syntes jeg var for tøfft, kan jeg slippe"? Eller "jeg klarer det ikke"? Kan du en gang innimellom være bitte, liten jente og vise det?
Så fint innlegg! Jeg er ikke så flink til å si "det klarer jeg nok ikke", men det syns jeg i grunn er helt greit for jeg er ikke lenger så redd for å feile så lenge jeg har prøvd. Med tre tette unger har jeg vært nødt til å stresse ned, og det er deilig. Her om dagen tok jeg i mot besøk til tross for bombet hus (det så ikke ut!), men jeg bare smilte og følte helt ærlig at det ikke gjorde noen verdens ting - sånn er virkeligheten hjemme hos oss :)
SvarSlettHar nok mange ganger svart et eller annet fra den list
SvarSlettselv om jeg egentlig hadde lyst til å si nei.
En vil jo være snill. Og noen ganger er en for snill.
Godt å få hjelp når en trenger det. Er fryktelig å ikke
få sove om natta. En må jo også være aktiv på dagen når en har
to større unger. Håper rådene fortsatt virker og at dere
har rolige og gode netter.
Ønsker deg ei velsignet god helg :)
Gud gjorde ikke oss som blekksprut. Heldigvis har vi bare to armer så Amen.Jeg likte bloggen din. I dag satte meg ned å så på visjon Norge og så deg på tv.
SvarSlett