Som du sikkert har gjettet, var den jenta meg. Sinna-Heidi. Jeg har vært mye sint på Gud. Når livet ble vanskelig ble jeg sinna. Jeg husker at jeg sterkt vurderte å gi Gud sparken som sjef i livet mitt. Jeg syntes han gjorde en dårlig jobb. Hadde lyst til å prøve å ordne opp ute han. Men han slapp ikke meg. Han holdt meg på fanget sitt som en forelder holder et trassig barn. Barnet er for sint til å kjenne de kjærlige armene som holder det. Men når barnet roer seg, da skjønner det at det ble holdt hele tiden. I trygge armer. Jeg roet meg til slutt. Etter et år. Da fant jeg meg selv sittende på Guds fang. Sliten og elsket. Tålt. Kjærligheten vant over staheten min. Kjærligeheten vant over alle spørsmålene mine. Den vinner over alle spørsmålene mine enda. For jeg har skjønt at nettopp siden livet i perioder er så utfordrende og smertefult, så er det best å sitte på et trygt fang.
Tusen takk for alle de fine kommentarene og
gratulasjonene angående boka mi.
Det har betydd veldig mye,
for det har vært litt skummelt å gi ut en bok
som er såpass personlig.
Velkommen til mine nye følgere,
jeg håper dere vil like dere her!
Og takk til nydelige Spirea, med den
fantastiske bloggen "Hjertespor", http://www.hjertespor.net
for at du snakker så fint om bloggen min og boka.
Nydelig innlegg, igjen! Skrev nettopp et innlegg selv om sårbarhet, og tenkte "sårbarheten gjør jo menneskene enda mer interessante og vakre!" Og du er et så godt eksempel på det! At du er så modig i å dele, at vi får se både dine styrker og svakheter gjør deg enda mer vakker! ;)
SvarSlett(Her er link til fint foredrag om sårbarhet jeg fant i dag!
http://blesscount.blogspot.no/2013/04/menneskelig-sarbarhet.html )
Ja dette kunne en kjenne seg igjen i.
SvarSlettHar i mange år vært sint på Gud. Kjenner vel det sitter litt i enda,
men har likevel erfart at han rekker armene sine ut mot meg og tar
meg inntil seg. Såg det så tydelig for meg i et syn under et møte
for ikke så lenge siden. Det gjorde godt. Godt å komme "hjem" igjen
Stod med boka di i hånda på lørdag da jeg var på Sandnes.
Tror jeg kommer til å bruke den som gave til nybakte foreldre.
Ønsker deg ei velsignet god uke :)
Sinne - skuffelse - frustrasjon - resignasjon. Jeg for min del var ikke så veldig sint på Gud, men har hatt min del av de andre kategoriene, og de kan være like destruktive!
SvarSlettTakk for et flott innlegg hvor du deler akkurat slike faser i livet som mange vil gjenkjenne. Det kjærlighetsfanget hos Gud er det veldig godt å sitte i, men det tok meg lang tid å finne det. Jeg har brukt altfor mye av kristenlivet mitt til å rote rundt på egenhånd - det gir ikke mye hvile!
Gud velsigne deg!
Så nydelig beskrevet om den trassen vi ofte opplever og erfarer overfor Gud - og enda finere beskrevet om hvem han er. Han holder oss alltid fast til vi roer oss ned og innser at vi ble holdt fast og elsket gjennom alt. Dette var et herlig, rørende innlegg, Heidi. Fint at du er så personlig :) Og selv takk for gode ord, min venn.
SvarSlettMange klemmer til deg <3
Takk for at du deler så ærlig fra eget liv, Heidi!
SvarSlettJeg har også kjent på sinne og skuffelse over Gud mange ganger i livet, men godt at han tar oss som vi er.
Nydelig bilde med det trassige barnet på en kjærlig fars fang!
Ønsker deg en nydelig helg!
God klem til deg
Takk for ærlig delte ord. Godt å høre at det går an å komme ut av sinnafasen og oppleve det jeg lengter etter, få en fornemmelse av det jeg ønsker. Har dessverre fortsatt litt lang vei å gå.
SvarSlettHei :)
SvarSlettJeg forstår sinne og fortvilelsen din, og ikke minst misfornøydheten med Gud, vi har vel alle vært der engang mer eller mindre ;)
Det er vakre er, akkurat som du beskriver, han holder oss, selv om vi ikke merker det :)
Og heldigvis så tåler han alle sidene ved livet vårt også :)
Gleder meg til å følge med her på bloggen din!
Og jeg ser at du skriver at du har gitt ut bok, den må jeg sjekke ut ;)
Ønsker deg en herlig helg :) klem