søndag 18. mars 2012

Jeg lærer av lille minsten

I det siste har minsten trengt mammaen sin. Mye. Han har vært syk. Han har vel faktisk satt ny rekord i antall antibiotikaer på en ørebetennelse her i huset. Og han gode konkurenter! De dagene han var dårligst ville han helst bosette seg på hofta mi. Det er begrenset hvor lenge det er konfortabelt å bære rundt på en ettåring som ikke er av det tynne slaget. Og det er begrenset hvor mye en får gjort. Men minsten har hevdet sin rett til trøst og kos, og jeg har måtte legge mye annet til side. Nå er han heldigvis frisk igjen!

Jeg har tenkt litt. På at jeg noen ganger har litt å lære av lille minsten min. Det er ikke farlig å trenge noen. Det er så lett å bli så opptatt av å fikse alt, at det blir vanskelig å be om hjelp. Be om en skulder å gråte på. En hjelpende hånd. Et øre som lytter. Andre kan ikke gjette når jeg trenger litt ekstra omsorg. Det er så godt med det lille ekstra noen ganger. Som i dag, da jeg bare var litt trøtt, og mannen tok guttene i over en time slik at jeg bare kunne ligge i senga og lese og sove. Hverdagsluksus. Det å si at en er litt trøtt (mulig jeg brukte litt sterkere ord enn det...), kan føre mye godt med seg.

Jeg har bært mye på guttene mine. Når de er syke, når de har slått seg, når de er trøtte eller bare trenger mamma litt. Jeg har en Far som bærer meg. Han blir aldri sliten. Eller utålmodig. Fanget hans er aldri opptatt. Det er bare å krype inn i amene Hans når jeg måtte trenge det. Han bærer meg. Også når jeg ikke merker det.

10 kommentarer:

  1. Nydelig ♥
    Takk, dette trengte jeg å lese i dag!
    Klem

    SvarSlett
  2. Takk igjen, for dine ærlege og fine innlegg om korleis livet verkeleg er. Kjenner meg godt igjen i det du skriver. Ha ei velsigna god ny veke. Håper minstemann snart er frisk igjen (godt det går mot vår, kanskje litt mindre sjangs for nye sjukdomsutbrudd da?) Klem

    SvarSlett
  3. Godt at han er på bedring.
    Hadde en del slike kuler med yngste mann her i huset også.
    Han hadde bronkitt. Men da han hadde hatt tre antibiotikakurer
    rett etter hverandre ville vi ikke ha flere kurer på han.
    Så i stedet reiste vi på et møte vi hadde planlagt å reise på opg fikk en til å be for han. Etter det har han ikke hatt beov for noen form for pencelin. Godt. Men det er ikke alltid det går så greit.
    Heldigvis gjorde det det den gangen.
    Ønsker deg ei god uke uten sjukdom :)

    SvarSlett
  4. Så godt du fekk kvile deg litt!
    Det kan du trenge..

    Gode ord og kloke ord du deler!

    klem

    SvarSlett
  5. Nydelig lesing , heldige guttene dine som har deg som mamma:)
    Ønsker deg en fin god uke.
    Klem

    SvarSlett
  6. Så herlig innlegg, Heidi, - og tenk så fantastisk at de, som egentlig skal lære en hel masse av oss, er de som veldig ofte blir til lærdom for oss! :) Jeg og lærer masse av å ha barn, og det er jeg så gla for! Håper minsten nå holder seg frisk og at du kan få hentet deg inn litt igjen :) Ønsker deg en skjønn uke videre! Klem fra meg (som ligger rett ut med influensa...yuk!)

    SvarSlett
  7. Vilken fin man du har, som lät dig vila. Kan säga, gammal som jag är, så har jag barnasinnet kvar. Hoppas minstingen din, är på bättringsvägen. / Du har en fin blogg Heidi, så jag lade till mig som följare. Önskar dig allt gott, och en fin kväll. Klem fra Småland !

    SvarSlett
  8. ååå god bedring i huset
    godmamma du er

    SvarSlett
  9. Så nydelig du skriver,,og sant!
    Ønsker deg en fin tid,med Påske i hjertet♥
    Varm klem fra Sol

    SvarSlett