mandag 4. april 2011

Hverdagslykke


Å se lykken i de små ting, det er livskunst. Da er en mye lykkelig. Vi fikk en pangstart på dagen her i dag, med syk lillegutt. Planer måtte avlyses, og jeg og guttene finne på noe hjemme. Så satt jeg der da, på gulvet med guttene mine. Lillegutt som ville klemme lillebror. Mel på benken og gulvet, siden vi var mitt i baking. Jeg uten sminke og med håret til alle kanter, ikledd mitt uoffisielle hjemmetøy. Og plutselig kjente jeg en intens lykkefølelse og takknemlighet. Fordi jeg er meg og dette er mitt liv. Jeg kan jakte etter den følelsen mange steder på en dårlig dag. Men noen ganger bare kommer den. Da må jeg elske ikke bare livet mitt, men også meg selv. Og det er faktisk litt vanskeligere enn å elske livet og guttene mine. Jeg elsker barna mine betingelsesløst. Ikke fordi de gjør det eller det, eller ser sånn eller sånn ut. Men fordi de er akkurat slik de er. Slik skulle man også elske seg selv.


Og slik er vi elsket av vår Far, som skapte oss akkurat slik han ønsket at vi skulle være. Han så at verden trengte deg, derfor ble du du!


5 kommentarer:

  1. Du skriver bare så ufattelig nydelig Heidi! Treffer en rett i hjerte! Håper lillegutt blir fort frisk! Håper du får en fortsatt fin dag!

    Klem fra Anne Låtveit

    SvarSlett
  2. Jeg er så glad, Heidi, for at jeg har funnet deg og bloggen din. Tekstene dine gjør meg så glad og gir meg så mye. Tusen takk.
    Herlig innlegg.
    God klem

    SvarSlett
  3. Nydelig! Jeg følger deg *smil*

    SvarSlett
  4. sånn der blir man bare varm i hjertet av å lese! herlig påminnelse, takk Heidi :)

    SvarSlett
  5. Jeg prøvde skrive en kommetar på det nye innlegget ditt men det forsvant.Det var så flott skrevet!!!Håper du ikke tar det bort:)

    SvarSlett