mandag 11. oktober 2010

Mammahjertet mitt


I det siste har jeg lest så mange fine innlegg om det å være mamma, og det å vente på å bli mamma. Det har vært så rørende og fint å lese. Og gjennom dette har har jeg selv fått lyst til å skrive om hvordan jeg opplever å være mamma, og vente på å bli mamma til et mirakel til.


Hadde kanskje ikke sett for meg at jeg skulle skrive det på en kveld som denne, her jeg sitter å spiser mandler for å døyve halsbrann (mens jeg drømmer om sjokoladekake med krem inni og på toppen...), har mage som føles som en alt for mye oppblåst ballong, og er ør i hodet etter at lillegutt har hatt en humpete dag med mye verbalt uttrykk. Men hjertet er like fullt av følelsene alikevel.


Mammahjertet mitt. Jeg visste ikke at det fantes, og at det var slik det kjentes. Denne altoppslukende kjærligheten. Dette inderlige ønsket om at gutten min alltid må ha det godt. Denne fantastiske følelsen når øynene hans møter mine, og jeg ser min sønn, og han sin mamma. Alle disse fantastiske øyeblikkene, som i dag, da han lo så hjertelig da jeg tok på min fine, nye lue. Eller da han i helgen satt i bæremeisen på ryggen til pappaen sin og bablet i vei. Ikke ante jeg hvor utrolig det er å følge sitt barns utvikling på veien inn i livet. Lite visste jeg hvor stort hjertet mitt kunne bli.


Og det hele begynte da jeg for snart to år siden stirret med store øyne på en liten pinne med to streker. Gravid!!! Woooow!!! Så fulgte måneder med kvalme, hormoner (jeg var blant de veeeeldig hormonelle), en etterhvert etterlengtet voksende mage, navnediskusjoner, glede og forventing. Og så kom han, min lille sønn, en tidlig morgen i august. Og nå er jammen det samme vidunderet på vei til å skje igjen. En voksende mage, nesten daglige kleskriser, stadig rundere kinn, og ny glede og forventing. Mamma! Jeg er en mamma. En ny rolle i mitt liv. En rolle med glede, og med bekymring. En rolle uten kontroll, altså, en utfordring for en kontrollfreak som meg. Men jeg vokser i min nye rolle. Jeg er blitt sterkere. Jeg er blitt en mamma.


Det er mangfoldig, det er sterkt og det er mye. Og i denne rollen er jeg fortsatt Heidi. Jeg har ikke satt meg selv til side. Jeg har fått utvikle nye sider ved meg selv. Jeg er den jeg var, og så mye mer. Jeg har det jeg hadde (hmmmm, har kanskje litt mindre tid til alt jeg vil....), og så mye mer. Og jeg har ikke ord for å helt beskrive dette med å være mamma.....men dette var et lite forsøk.


Litt mye klisje og følelser dette. Men husk at det er skrevet av en som har vært mer gravid enn ikke gravid de siste to årene. Og en gravid dame er ikke allltid tilregnelig. Spesiellt ikke når hun er kommet til det stadiet der eneste mulighet til å fornye seg er å kjøpe nye accesories. Så HURRA for øredobber, skjerf og luer!!! Og HURRA for klare høstdager, store kaffe moccaer, mandler, små lubne barnehender, kjoler på Vila som jeg ser fiiiin ut i (puffermer gir illusjon av smalere hofter til dere som ikke visste det!,) og alle mammaer der ute!


OK, virkelig på tide å gi seg her, blir jo nesten sliten av min egen entusiasme! Ha en fin kveld alle sammen!

6 kommentarer:

  1. Vakkert og fint å lese for ei kommande mamma!
    Gler meg til å følgje med vidare :)

    Ha ein nydelig kveld!

    :) Cam

    SvarSlett
  2. Du skriver så fint! Her vil jeg følge med videre. Vi venter vårt første barn i mars, en veldig spennende tid med planlegging og kos med en voksende mage.

    Klemmer fra meg.

    SvarSlett
  3. Du, må bare si at jeg setter sånn pris på deg! Har savnet deg:)
    Klem klem:)

    SvarSlett
  4. Du skriv ekte, engasjerande og nydelig:-)

    SvarSlett
  5. Wow! Så enig! Du skrive virkelig fra dypet av ditt hjerta, det e ikkje vanskelig å sjå :) Fantastisk nydeligt skreve :)

    SvarSlett