Et mirakel på 3540 g

Gleder må deles, og jeg har en stor, stor glede å dele. Han er 52,5 cm lang og ligger i vugga si og sover. Han er nydelig, fantastisk, og helt ny i denne verden. Han kom ut til oss i går kl 11.30, og jeg er mor til to!!! Jeg takker Gud med et ydmykt hjerte.

God jul!

Tenk deg en ung jente, for mange, mange år siden, som bar frem det barnet vi i dag feirer fødselen til. Tenk deg hvordan det må ha vært å få beskjed av en engel om at du skal bli med barn? Tenk hvordan de rundt henne må ha reagert (hvordan hadde du reagert hvis det var deg hun hadde betrodd seg til???)?

Tenk deg fordømmelsen hun helt sikkert må ha opplevd i datidens samfunn. Eller hvordan det må ha vært å reise til Betlehem som høygravid (det høres ikke særlig behagelig ut spør du høygravide meg!!!). Og føde i en stall. Det blir så ofte en romantisk fortelling vi husker på sånn ca en gang i året, hvis vi rekker det mitt i julepakker, juletre, julemiddag, julekort og julekaker.

Og hun visste ikke hva sønnen hennes skulle utrettte. Eller hvordan han skulle lide. Lurer på hva hun tenkte da hun holdt han i armene sine for første gang? Hun var blitt mamma. Hun opplevde livets store under. Som alle oss andre mammaer. Han var hennes sønn.

Noe av det vakreste i bibelen syntes jeg er Marias ord da engelen forteller henne at hun skal bli med barn: "Jeg er Herrens tjenerinne. La det skje med meg som du har sagt" (Lukas 1,38). Snakk om å stole på Gud, på at Han vet best og kommer til å ordne opp selv i det som virker umulig eller rart. Gud er den samme i dag. Jula er som et forstørrelsesglass. De som har det bra får det nesten enda bedre, men de som ikke har det så bra, opplever ofte det vanskelige sterkere. Det kan være sorgen, ensomheten, skuffelsen, redselen. Jula er mye følelser. Og jeg skal kose meg sammen med min lille familie, og med min svære mage (selv om jeg må innrømme at jeg begynner å bli veeeldig klar for at han snart skal komme...). Og jeg vil minne meg selv på at Han vi feirer fødselen til i dag, er Han som voksen mann sa at vi ikke skal bekymre oss for noe, Han vil være med oss ALLE dager. Han er med i din jul, hvordan den måtte være.

Og med det ønskes en god jul fra meg! Nyt det gode denne dagen, slapp av, pust inn de gode luktene, se stjernene i barnas øyne og føl kjærligheten fra de som er glad i deg!

Hurra!!!

I dag er jeg 36 år. I dag er det 3 år siden jeg forlovet meg med min elskede mann. I dag er dagen da jeg så 40 år ut i speilet da jeg sto opp, fordi natten ikke bød på så mye søvn. Jeg hadde håpet så veldig på litt søvn i natt, sånn at energien var litt oppadgående akkurat i dag. Men lillegutt og minstemann i magen villle det ikke sånn.

Men det gjør ikke noe. For det er akkurat i dag det ramler inn koselige tekstmeldinger med gode ord, og telefonen stadig ringer med hyggelige gratulasjoner. Og det var i dag jeg spiste god lunch med gode venninner. Og det er i kveld jeg skal ut og spise med min gode, kjekke mann - som jeg er like forelsket i nå som jeg var for 3 år siden. Er så uendelig takknemlig for at jeg fikk akkurat HAN! Og jeg er så uendelig takknemlig for at lillegutt er min gutt. Og at minstemann i magen snart skal komme og hilse på oss.

Det er ingen selvfølge å ha mann og barn. Det er ingen selvfølge å ha det godt. Søvnmangel er midlertididg. Takknemlighet og glede overskygger trøttheten. Og så håper jeg på en bedre natt i natt, og tillater meg selv en hvil på sofaen, være litt snill mot en sliten kropp. For jeg er jo tross alt ikke en superkvinne heller!!

Og så vet jeg at det er En som gir kraft til de som er slitne. Om det er på grunn av lite søvn eller vanskeligere ting, så er Hans kraft tilpasset dagen. Men det er ofte lettest å se i ettertid.

Jeg må bare avslutte med et HURRA for i dag!! For meg selv - føles ikke helt naturlig, men hvorfor ikke leve opp til det jeg skriver her i bloggen, og for meg og min mann og det gode livet vi har! Så et dobbelt hurra fra sofakroken!!!!

Alminnelige dager

Har ikke så mye på hjertet, men en liten ting har jeg lyst til å dele. Var å hørte på Karsten Isachsen på mandag, og han sa noe som har surret i hodet mitt etterpå. Han snakket om "alminnelige dager". At den som lengter etter alminnelige dager når de ikke er alminnelige, er et lykkelig menneske. Jeg er et lykkelig menneske. Jeg elsker de alminnelige dagene med tidlige (ikke for tidlige vel og merke....) morgener sammen med lillegutt, der vi tenner stearinlys og sammen ser dagen komme. Middagene der vår lille familie sitter samlet rundt kjøkkenbordet. Å treffe venninner på cafe eller ha besøk. Å bake litt, eller til og med rydde litt. En kopp te, avisa.

Høres jeg litt sprø ut.....som tilogmed nevner rydding og tidlige morgener? Tenk etter selv. Hvor godt det er med hverdager når en har det godt. Hvor mye rikdom det er i det alminnelige, det vanlige, det som kommer og går nesten uten at vi registrerer det.

For det kommer dager med "unntakstilstand" i alle hjem. Det behøver ikke alltid være de store tingene som fører oss litt ut av alminneligheten. Litt lite søvn, syke unger, syke mammaer eller pappaer, eller andre ting som kan få oss til å savne de deilige, vanlige, alminnelige dagene....

Ventetid

På soverommet vårt henger bilder fra bryllupsreisen vår. Det er vi to på en strand i Danmark. Bildene er valgt ut fordi de er så gode minner. Det var ikke en planlagt strandtur på en kjent strand. Det var noen timer på en litt steinete, bortgjemt strand som vi ikke hadde regnet med. Vi måtte nemlig vente på at hotellrommet vårt skulle bli klart. Vi vasset, samlet stein og slappet av. Det var noen verdifulle, stille timer blant sol og hav.

Sånn er det i livet og. Noen ganger må vi vente (sånn har det iallefall vært i mitt liv....). Som jeg har skrevet om før, måtte jeg vente lenge på mannen min. Og i sommer var vi på husjakt, og endte opp med å ikke finne et hus å kjøpe. Så nå leier vi. En liten "strandtur" til i livet vårt. En ting som ikke var planlagt, men alikevel så fin. Vi er blitt så glade i det lille huset vi leier. Vi har det så godt her. Ikke slik vi hadde tenkt på forhånd, med jammen har vi det bra! Og jeg hadde ikke trodd jeg skulle bli 32 før jeg traff mannen i mitt liv, men han var virkelig verdt å vente på.

Så livet inneholder vel sånne venteperioder for mange av oss. Vonde venteperioder, spennende venteperioder, lange og korte. Her i huset venter vi på lillebror. Men jeg vil helst vente 2 måneder til. Til han er klar for denne verden. Det er så mye lettere å vente når vi vet hva vi venter på, og ser hensikten med å vente. Jeg vet at han enda har det best inni magen min. Jeg gleder meg så til å hilse på han, men ventetiden er ikke vond. Den er fylt med spenning og glede. Har måtte ta det det med ro i det siste slik at han blir der han er. Og det har virkelig fått meg til å tenke på viktigheten av å la han få tid til å bli større og klar før han kommer. Og slik er det med så mye annet vi venter på. Det er en hensikt med den ventingen og. Men vi ser den ikke. Og da er det ofte så vanskelig. Men det er En som ser. En som ser hele bildet. En som så den mannen jeg skulle ha, og at vi ikke var klare for hverandre før en sommer for noen år siden. Det var mange lange søndager og vanskelige tanker mens jeg ventet. Og mange skuffelser og tårer. Vi lærer i ventetider. Vi formes. Og det gjør noen ganger veldig vondt. Men noen ganger er det turene på den steinete stranda som til slutt blir de beste minnene.

En takk til min lille gutt

Kjære lille gutten min!
Takk for at jeg får være mammaen din
Takk for at det er meg som fikk bære deg under hjertet mitt og føde deg ut i denne verden.
Takk for alle timene du har ligget i armene mine og gitt meg av din nærhet og tillit
Takk for dine smil, som lyser opp i min verden
Takk for at du gjorde meg til mamma, og lar meg få oppleve noe helt nytt og ubeskrivelig
Takk for de gode klemmene jeg får når jeg spør om en kos
Takk for at det er meg du vil være helt nær når du våkner om natta og er utrøstelig fordi du igjen har vondt i ørene dine
Takk for lyset i øynene dine
Takk for den nydelige latteren din, og at du ler sammen med meg
Takk for at du gjør meg så stolt, du er verdens fineste
Takk for at du har gitt meg et nytt perspektiv på så mange ting
Takk for at du er så god mot de rundt deg
Jeg vil gjøre alt for deg

Noen ganger må jeg si "nei" når det passer deg veldig dårlig, eller stoppe deg så du ikke skader deg (selv om jeg ikke alltid rekker det.....). Det forstår du ikke enda, men det er fordi jeg elsker deg.

Takk for at du har gitt meg en dypere forståelse av hvordan Gud ser på meg. Jeg er Hans barn, slik du er mitt. Ingen har vist meg så sterkt hva en slik kjærlighet innebærer som du, mitt lille mirakel.

TAKK

Bjørnen sover....

Har du noen gang hatt et aldri så bittelite ønske om å gå i hi. Ikke for en hel laaaang vinter. Men for en formiddag. Eller en dag. Hvis jeg skulle gå i hi skulle jeg ha med meg følgende: alle ukas nye dameblader og et par interiørblader, en stk god bok, en Bocca, to gullbrød, en pakke grønne, stenfrie druer, noen gode appelsiner, eplejuice, lammefrikase, godt brød, eplekake med is, en god pysjamas, ullsokker og masse stearinlys.

Jepp, det har vært noen litt lange dager her i huset. Inkludert et lite besøk på sykehuset som heldigvis ikke var noe dramatisk, men en forsikring om at sterke kynnerer ikke var noe mer en det. Minstemann blir i magen en stund til, heldigvis! Så jeg skal hvile litt mer.....Og som min kloke mann sier, så er kunsten å hvile hodet og. Det er ikke noe vits i å hvile hvalrosskroppen hvis hjernen arbeider på høygir med alt den skulle ha gjort, og den dårlige samvittigheten kverner. Så derfor tanken om å gå i hi bittelitte gran. For i hi er det ikke et overfylt vaskerom, skitne gulv, gammel mat i kjøleskapet, alltid tomt for melk, alltid mye rart på kjøkkengulvet.

Puhhh, et hjertesukk fra en husmor som IKKE rekker over alt hun så gjerne ville. Og som stort sett lever veldig godt med det. Det rare er at jo mer trøtt jeg blir, jo dummere syntes jeg akkurat det er. På gode dager gjør det ingenting. Men på de dagene der jeg absolutt ikke orker å gjøre rent, det er da jeg ser alt rotet og irriterer meg over det. Det er jammen forskjell på hvilken "briller" vi har på oss! Egentlig ganske så facinerede. På en god dag er jeg en fin, gravid dame, med fine krøller og et koselig lite hjem. På en sliten dag er jeg en hvalross med tørt, livløst hår, og stua er skitten og halvferdig. Godt at det vi ser ikke alltid er sant!!!

Men sånne dager som dette, med sol fra høstklar himmel, venninnetreff på cafe og en fredelig kveld med pcen, er jammen bra det og. Men savner de Gullbrødene.....