torsdag 31. oktober 2013

Å telle velsignelser


Jeg husker veldig godt denne kvelden for et år siden. Det regnet (som i kveld). Jeg husker at vi kjørte forbi små, utkledde barn, og jeg lurte på om vi hadde noe godteri i hus hvis noen kom på døra vår. Jeg husker at jeg var så glad og spent der i bilen. Meg og mannen min og den store magen. Vi skulle snart møte jenta vår. Jeg satt på en søppelsekk i tilfelle vannet skulle gå på bilturen (man blir klok av erfaring). Jeg så ut som en morsom utgave av meg selv (for andre i alle fall). Vann i kroppen kler meg ikke. Ni lange, tunge, fine, forventningsfulle måneder var snart over.

Da november var 39 minutter gammel kom vår lille jente til verden. Vårt tredje mirakel.

Kjære jenta mi.
Min lille datter.
Takk for et fantastisk år.
Takk for hvert smil, og de er mange
Takk for hvert "mamma", det rører et sted i hjertet mitt som ingen kan se
Takk for hver tidlig morgenstund, der vi to er alene i en verden som ikke har våknet enda
(men vi kan gjerne starte litt senere)
Takk for hver klem
Takk for at du stråler når du kommer stabbende mot meg
Takk for din uendelige tillit og kjærlighet.
Takk for at jeg får det så ufortjent

Det har vært et travelt år, jeg skal ikke late som noe annet. Jeg har i perioder vært skikkelig sliten. Det har vært mye sykdom, mye vondt i mammahjertet, men mest glede og takknemlighet. Det er en gave å se mine tre små. Det hender hverdagen tar overhånd. Bekymringer, dårlig samvittighet, søvnmangel (jenta vår våkner veeeldig tidlig. Alltid). Høsten ble ikke som planlagt. Men jeg øver meg på å telle velsignelsene.

Ok, vi bor ikke i drømmehuset. Vi leier fortsatt. Jeg lengter etter et hus som er vårt, med hage og mye lys. Jeg lengter etter en liten jobb. Men jeg øver meg på å se på de tre barna på stuegulvet, i stedet for stuen som ikke er helt slik jeg skulle ønske.

Jeg øver meg også på se det jeg får gjort, ikke alt det jeg aldri rekker. Jeg kommer jo aldri lenger enn å vaske tøy, brette tøy, rydde leker, rydde inn i oppvaskmaskinen, rydde ut av oppvaskmaskinen, feie smuler opp fra gulvet, vaske bad, støvsuge...og så er det bare å begynne på nytt igjen.

Jeg spiser fortsatt alt for mye sjokolade, og kommer aldri i gang med å bruke rokkeringen som forhåpentligvis skal gi meg en strammere midje. Ikke har det blitt noe av syklingen jeg planla. Jeg er for trøtt når barna er lagt. Men jeg har hørt om en hold-in underkjole, og det har jeg tenkt å investere i før julas selskapeligheter. Og så øver jeg meg på å tenke at kroppen min har båret frem tre barn, og merkene etter det er hedersmerker.

Jeg har tre små skatter. Jeg er en velig heldig kvinne. Så da får det bare være, at drømmehuset ikke kommer, at magen tyter ut over bukselinningen og vaskerommet snart er ufremkommelig.

(Det er min venninne Katrine Loftesnes Pettersen som har tatt det vakre bildet av jenta vår da hun var tre måneder) https://www.facebook.com/fotokatrine




5 kommentarer:

  1. Gratulerer med 1 års dagen til din yngste skatt.
    Ja det er mye å være takknemlig for når en har tre små.
    Selv om dagene ofte er slitsomme.
    Eget hus og overskudd til alt en har lyst til
    kommer etter hvert.
    Håper dere får en flott dag og ei herlig helg :)

    SvarSlett
  2. Å for eit fint innlegg Heidi ♥ Så vakkert skrive, og med ærlighet og ekthet som berre du kan. Kjenner meg så godt igjen i alt du skriver, og som deg så vil eg velge å telle velsignelsane. Takk for at du hjalp meg å sette ting i perspektiv i dag. Det trengte eg :) Og så må eg sei eg likte spesielt godt det du skreiv om kroppen og hedersmerker. Utruleg godt sagt :) Det skal eg hugse på når eg kjenner mismotet kommer over ein kropp som ikkje er som den var.

    Ønsker deg ei velsigna helg! Klem

    SvarSlett
  3. Lurt å telle velsignelser. Det er da man forstår hva rikdom er. Så et spansk sitat her tidligere i kveld."Lær barna dine å være lykkelige, ikke rike. Når de blir litt eldre ,forstår de verdien av mange ting, ikke prisen." (Tror det var bedre på spansk) Poenget mitt er at du har skjønt hva som har verdi, og jeg tror barna dine skjønner at de er verdifulle.

    SvarSlett
  4. En litt forsinket gratulerer med 1 års dagen, til både bursdagsbarnet og foreldrene. :) Vakker tekst!

    SvarSlett