fredag 14. september 2012

Hverdag


Det var godt å komme i gang med blogging igjen. Takk for de fine kommentarene på det forrige innelegget!

Jeg har så lett for å tenke at jeg alltid må finne på noe vanvittig, fantastisk å skrive om. Tenker at hvem gidder vel å lese tankene til en høygravid tobarnsmamma som ikke akkurat lever det mest spennende livet. Her er ikke spennende reiser, gode matoppskrifter, nydelig interiør eller store opplevelser. Her er hverdag. Men det er jo hverdager vi har mest av alle sammen. Dager med vekkerklokke, rydding inn og ut av oppvaskemaskinen, knekkebrød med gulost, nyhetene på tv, besøk av venner og familie, dårlig tid til skole, jobb og barnehage, dårlig samvittighet, fine overraskelser og mange gleder. Det er noe vakkert med det kjente og kjære. Det merker en når noe rykker oss ut av det. Når for eksempel sorgen rammer. Jeg har opplevd det selv. Dager der det eneste en lengter etter er dagen i går. Da alt var normalt, da alt var som før. Kanskje ikke så spennende, men det var hverdagen. Den trygge og kjente hverdagen. Jeg vil takke dere som deler også de vonde dagene her i bloggverden. Det er så viktig å bli minnet på hvor uforutsigbart livet er. Ikke fordi vi skal gå rundt å være redde. Men fordi det hjelper iallfall meg å være takknemlig for det jeg har. Være takknemlig for det vanlige. Se det vakre i det kjente. Kjenne på kjærligheten til de jeg er glad i. Vise dem det.

Det var noen tanker fra meg på en helt vanlig hverdag. En hverdag som begynte dårlig, med en gryende forkjølelse, en trøtt gutt i trassalderen (dårlig kombinasjon), masse dårlig samvittighet og enda en dårlig-hår-dag. Men heldigvis er det slik med hverdagen, at det er små grep som skal til for at den blir god. En tur på butikken for å kjøre ismocca og avocado. En god lunch, tre skrevne andakter til Dagen, en varm dusj gjør susen. Plutselig ser jeg hvor heldig jeg som har en helt vanlig hverdag foran meg.

7 kommentarer:

  1. Ja det er hverdagene det er mest av. På både godt og vondt. Du skriver så herlig. Takk for det du deler av deg selv. Vil få ønske deg ei herlig og velsignet god helg :)

    SvarSlett
  2. Jeg liker faktisk hverdagene best, og det er som du selv nevner at det finnes mange, mange små, enkle gleder som skjer i løpet av uken. Knekkebrød med gulost er heller ikke til å tulle med. Det er godt det, og absolutt en del av hverdagen. Den gode hverdagen.

    Jeg er veldig glad for et par innlegg fra deg på kort tid, og jeg liker både deg og bloggen din. -og jeg er sikker på at jeg kommer til å fortsette å følge deg videre selv om du selv mener at blogginnleggene dine ikke er spennende.

    Kos deg med hverdagene, knekkebrød, ismocca og redebygging, men først et par dager med helg. :-)

    SvarSlett
  3. Jeg elsker sånne hverdagsinnlegg! Det er jo de som er mest ekte, og som jeg kjenner meg mest igjen i. Så deilig at det ofte ikke skal så mye til før vi finner hverdagslykken!
    God helg, min venn!
    Klem

    SvarSlett
  4. Det er så sant! Hverdagens små fine øyeblikk er så verdifulle! Ofte tar jeg meg i at jeg gjerne ville rømt til en øde øy, men det er ikke alltid det skal så mye til før man ser på hverdagen med takknemlige øyne igjen.
    Synes din blogg er en av de fineste jeg vet om!!
    klem

    SvarSlett
  5. Jeg liker hverdag. Det er trygt og fint.
    Hverdags-innlegg liker jeg også. Det får eg til å tenke at jeg ikke skal sprudle over av kreativitet hele tiden.,for det gjør jeg jo sjelden.

    Kos deg i helga. Og takk for at du deler din hverdag med meg!
    :-)

    SvarSlett
  6. Hurra for hverdager. Uten hverdager ville det heller ikke blitt fest. Fortsett å dele hverdagsglimt med oss du :)

    SvarSlett
  7. Hei Heidi. Det var egentlig helt tilfeldig at jeg fikk vite at du hadde blogg. Egentlig så fikk jeg vite det av ei som hadde vært i Misjonskirka i går og som syntes du hadde så mange gode tanker. Og jeg visste ikke hvem hun som leste fra blogg var. -Ja, tror hun har barn i Østerhus, sier hun. Og så er hun høygravid. Og jeg bare -Ah, hun med de pene lyse krøllene! I'm in.
    Tenkte å si til deg det man ikke sier når man treffer nye folk. Du vet, først smiler man, nikker litt. Så sier man kanskje hei. Så hilser man. Så prater man kanskje litt på en felles arena. Og sånn går det. Jeg har også barn i Østerhus, på samme avdeling som deg. En liten toåring. Og så har jeg en på 7 måneder. Og du var den første jeg la merke til da jeg kom til Østerhus i høst. De vakre lyse krøllene, DET smilet og det flotte ansiktet! Sånt menneske man tenker har alt på stell hjemme og klarer det meste. Spiser aldri sjokolade eller rydder aldri hjemme fordi det aldri er rotete. Haha, neida. Men DEN flotte gravidmagen, det er ikke ofte man ser!
    I fare for å virke rar, så avslutter jeg her. Men veldig artig å se at du hadde en blogg med mange fine og hverdagslige tanker som man virkelig kjenner seg igjen i. Kjekt.
    Så sees vi nok på vei inn og ut av barnehagen. Hvor jeg prøver å ikke virke fullt så har-ikke-sminket-meg i dag ut, du vet, man rekker ikke det på morran. Jeg har også en blogg som du ser, men det er lenge siden den er oppdatert nå. Vi flyttet fra Tromsø til Grimstad over nyttår. Lykke til med nært forestående fødsel, sprekt!

    SvarSlett