lørdag 14. april 2012

Et mykt hjerte


Da jeg var høygravid med minsten sov jeg ikke så godt. En sen kveld våknet jeg og oppdaget at senga ved siden av var tom. Jeg sjekket klokka, og syntes det var vel sent selv om mannen min skulle jobbe lenge. De første bekymringstankene poppet opp i mitt trøtte hode. Jeg ringte han. Ikke noe svar. Sendte en tekstmelding, ventet, ikke noe svar. Mange flere bekymringstanker. Ute var det mørkt, kaldt, masse snø og glatt. Min kjære mann hadde lang kjørevei. Jeg sto opp. Gikk ned på kjøkkenet og smurte meg en brødskive. Tankene raste. Nå var det virkelig blitt sent. Hvorfor svarer han ikke??? TENK OM DET ER SKJED NOE?? Nå kommer den litt flaue biten: En svær, sulten, høygravid kvinne, med hysteriet rett rundt hjørnet skrur på pcen for å sjekke lokalavisa. Det må vel stå der hvis det har vært en stygg ulykke? Ikke noe å finne der. Tårene kommer. Jeg er redd. Kjemperedd. Da går døren opp, og min elskede mann kommer syngende inn døra. Han er lykkelig uvitende om sin kones hysteriske tilstand, men skal snart bli klar over det. Jeg buldrer ut i ganga, og jeg skal ikke gjengi i detalj hva jeg sa. Jeg var meget sint, og tror det siste jeg sa før jeg marjserte (så godt som en elefant kan marsjere) opp trappa, var at jeg var for sint til å prate mer nå.

Jeg har moret meg over denne kvelden siden. Mannen min har lært at det er best å ikke spille så høy musikk i bilen at han ikke hører telefonen. Men jeg var virkelig veldig redd. Jeg er redd for å miste de jeg er glad i. Livet har lært meg at det ikke bare er alle andre som opplever der utenkelige. De som opplever det var like lite forberedt som alle oss andre. Livet er skjørt. Men hvis denne redselen skulle styre meg, kunne jeg ikke bli glad i andre. Jeg kunne ikke gifte meg. Jeg kunne ikke få barn. Jeg kunne ikke elske. Kjærligheten gjør sårbar. Hjertet blir så stort og mykt. Jeg har tatt et valg. Jeg vil tørre å elske. Jeg ville tørre å utvide hjertet mitt. Det er plass til mye kjærlighet der. Sorg vil komme. Men jeg tror kjærligheten vil hjelpe meg når det skjer. Jeg kan ikke forberede meg på det vonde, men jeg kan glede meg over dagen i dag. Jeg kan glede meg over alle de jeg er så glad i. Det minsker ikke sorgen å være forberedt, det tar bare så mye krefter å bekymre seg. Det meste av det en frykter skjer ikke. Og skulle det skje, vil jeg tro at jeg får den styrken jeg trenger for å bære det.

13 kommentarer:

  1. Hi, Heidi!
    Det var så fint sagt. Det berørte hjerte mitt.

    SvarSlett
  2. Hei Heidi,

    Tusen takk for fine ord inne hos meg, det varmet!

    Fine ord du har skrevet i dag, så sant. Jeg har akkurat opplevd hvor skjørt livet kan være, opplevd at det som du vet kan skje, men som du tror bare skjer alle andre, ikke deg selv.
    Uten kjærlighet, uten å knytte seg til andre mennesker tror jeg livet hadde blitt meningsløst og veldig trist. Det er kjærligheten som holder en oppe når sorgen rammer.

    Fin lørdagskveld! :)

    - Nina

    SvarSlett
  3. Vakkert skreve!

    Viktige ord!

    God helg klem

    SvarSlett
  4. Nydelig, Heidi! Kjenner meg så igjen...God klem herfra! :)

    SvarSlett
  5. Hei. Måtte jo stikke innom, jeg også :) Koselig innlegg, dette. Varmt og godt. Tar nok turen innom her igjen.

    SvarSlett
  6. Kjenner meg igjen i de tankene du deler her. Du, hvor mange redde tanker som kan dukke opp av ubesvarte telefoner. Var vi mindre redd før alle fikk mobiltelefon? :)
    Jeg sier også ja til kjærligheten - selv om den gjør meg sårbar!
    Ønsker deg en god uke sammen med dine kjære!
    God klem til deg!!

    SvarSlett
  7. Kjenner meg så igjen i det du skriver, nok en gang :)
    Takk for at du deler, kjære deg!
    Klem

    SvarSlett
  8. Så vakkert, sårt og sant det du skriver her. Du satte ord på noko som kan vere vanskeleg å tenke på og beskrive. Sorgen vil jo treffe alle før eller seinare, men kan likevel ikkje måle seg med gleda ved å få oppleve kjærleiken. Godt me har ein god Gud som er med oss gjennom alt!

    Takk for at du minner meg på kor viktig dagen i dag er. Det treng eg stadig å bli minna på. ♥

    SvarSlett
  9. Innlegget ditt traff meg rett i hjertet. Vi mistet vårt lille barn på 15 uker i helga, og sorgen er ubeskrivelig. Vet at Gud vil hjelpe oss gjennom sorgen, men det er tøffe timer og dager. Fint om du vil be en liten bønn for oss, Heidi.
    Hilsen fra oss som trenger forbønn akkurat i disse dager.

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære deg. Mine tanker og bønner går til deg og dine. Så vanskelig det må være. Jeg skal huske på dere i bønn fremover. Mange varme klemmer fra meg

      Slett
  10. Nydelig skrevet, Heidi.

    Kjekt du vil være med i giveaway hos meg:)
    Ønsker deg en flott dag
    Klem Tonje

    SvarSlett
  11. kjenner meg SÅ igjen i dei tankane der!! har også hysterisk gått på nettet for å sjekke lokalavisa, og ikkje berre ein gang! likar det du skriver på slutten der, det perspektivet er godt å bli minna på! klem

    SvarSlett
  12. Vakkert og ærlig. Takk :)

    SvarSlett