Jeg liker høsten. Før var det nok den årstiden jeg likte best. Men i år syntes jeg ikke det var så gøy når den gjorde sitt inntog. Jeg ville ha mer sommer. Mer sol, strender, krabber, munkelus, ismoccaer, cafebesøk i sola, lett tøy og solvarm hud. Jeg var ikke klar for masse yttertøy, luer regn og vind, få veden i hus eller mørke kvelder. Men nå har godfølelsen kommet. Jeg koser meg rett og slett. Jeg får en egen ro om høsten. Jeg kryper under teppet, tenner stearinlys og nyter de stillle, mørke kveldene. Jeg nyter de alene, jeg nyter de sammen med mannen min, og jeg nyter de sammen med gode vennner (hvis noen lurer på hvorfor ikke småguttene er nevnt her, så er det fordi jeg foretrekker å nyte kveldene uten dem faktisk....). Høsten er langt fra sommerens lange, lyse vakre dager. Men den er vakker i seg selv. Den er vakker med sine fargerike trær, skarpe sol, voldsomme vær, mørke netter med stjerneskinn, klare frostmorgener, tid til innekos og turer i frisk luft. Men i år trengte jeg litt tid på å se det.
Ikke så helt ulikt livet ellers. Forandringer kommer. Noen ganger ønsker jeg å holde fast på det som er. For det er så vakkert, så trygt, så godt. Og så glemmer jeg at det nye og har sin egen skjønnhet. Den er bare annerledes.
For et vakkert innlegg, det ligger vel i menneskets natur å motsette seg endring, men så har man gleden og spenningen ved noe nytt også :) godt når man kan sette pris på der man er istedenfor å savne det som var eller lengte frem til noe annet :) *♥*
SvarSlettTakk!
SvarSlettGod helg :-)
Takk for de gode tankene som du deler. De gir veldig mye håp og oppmuntrings i hverdagen! :D
SvarSlettFøler på samme vis som det du beskriver her! Har også skrevet på bloggen min om høst og overganger. Sensommeren gjør meg vemodig, at sommeren er på hell. Et kapittel er avsluttet. Men når høsten først har kommet igang med klar luft og vakre farger, føler jeg bare lykke. Elsker høsten!
SvarSlett