Omveier

En gang hadde jeg en fantastisk jobb. Jeg elsket den, og hadde store planer om å utdanne meg videre innen feltet. Og så gikk drømmen i tusen knas. Et ødelagt kne satte stopper for mine drømmer. Og veien videre ble helt annerledes enn jeg hadde planlagt. Men via omveier og stier i mørke fant jeg så mange skatter. Jeg fant en større tro på at jeg er et elsket Guds barn. Jeg fant min elskede mann. Jeg fant nye venner, og en ny hjemby. En vei så vakker at jeg ikke kunne tenkt den ut selv. Den MÅ ha vært designet av En som elsker meg veldig høyt.

I morra skal jeg starte opplæring i min nye jobb. Det er bare en liten deltidsstilling. Men jeg skal tilbake til noe av det jeg jobbet med for mange år siden. Det en del av meg har savnet alle disse årene. Plutselig dukket det opp en mulighet som overrasket meg. En bitte, liten avdeling og en liten stillingsprosent gjør at jeg kan gå tilbake å jobbe med det jeg ønsker så sterkt. Mennesker i siste fase av livet. Jeg har tusen sommerfugler i magen. Gledergruer meg. Å være ny, å ikke kjenne noen, å ikke vite hvor mye jeg husker, å være usikker. Men aller mest er jeg overrasket og takknemlig over at veien min svingte i denne retningen igjen.