mandag 13. september 2010

Ja, jeg KAN!!!


"Jeg kan ikke sy". Sa jeg da jeg hadde håndarbeid (som det faktisk het da jeg gikk på skolen....). Utviklet et meget anstrengt forhold til symaskinen i disse skoletimene. Så gikk ut av ungdomsskolen uten å kunne tre en symaskin eller sy noe særlig uten å knekke så mange nåler at læreren holdt på å gå i flint (hun ble faktisk så sinna at hun kjøpte is til oss etterpå).


Og siden har det blitt slik at "Heidi kan ikke sy". Sånn i etterpåklokhetens ettertenksomhet kan dette ha noe med at sying og andre femine greier passet dårlig inn i mitt image som tøff fotballjente...Men, uansett årsak, så kunne jeg altså ikke sy. Min store skrekk da jeg skulle ta kunst-og håndtverk for noen år siden var, "tenk om jeg må SY!!!!!". Og lettelsen var stor da døren til rommet med symaskiner og stoffer forble stengt gjennom hele året. Og så har jeg jo en meget snill mamma, som gladelig har sydd huller i klær og lagt opp bukser i alle år.


Men så skjedde det noe, sakte, men sikkert i mitt stae hode. Noe som begynte å ligne inspirasjon og lyst til å, ja, faktisk: å sy, dukket opp. Det var så mye fint som andre hadde sydd. Jeg ville og. Det var jo bare det at jeg ikke kunne...Hmmm...Det var jo et image å passe på. Men ved nærmere ettertanke hadde jo dette slått sprekker for lenge siden. Jeg begynte jo å gå i kjoler og sminke meg i begynnelsen av 20-årene. Og jeg eier flere rosa plagg. Og mat lager jeg. Og jeg baker. Så hvorfor ikke kaste siste rest av ungdommens noe rare image ut av vinduet og iallefall prøve?? Ideen ble luftet. Jeg ba min flinke mamma om hjelp. Og jeg fikk ikke bare hjelp, men en EGEN SYMASKIN på kjøpet. Og nå står den her i stua mi. Og i sofaen ligger to nye puter. Og på kjøkkenbordet en ny brikke. JEG KAN SY!!!


Jeg er ikke kjempeflink. Jeg er en ekte stolt nybeggyner. Og jeg koser meg med prosjektene mine. Jeg kan mye mer en jeg tror. Det er bare å ta steget ut av konforsonen. Slik jeg gjorde da jeg startet å blogge. Og slik jeg gjorde nå. For andre kan det virke latterlig. Men for meg var det utrolig gøy. Jeg smiler når jeg ser på min lille snertne symaskin. Og tenker at det jammen er godt jeg tar feil noen ganger.

6 kommentarer:

  1. Hurra! Nå skal du få ha det gøy, nå!
    Jeg sydde GJENNOM negla og fingeren min en gang... Pass på at du ikke gjør det, ellers er det bare til å slå seg løs!
    Klem:)

    SvarSlett
  2. Så gøy! Klart du kan!
    Det er bare å hoppe i det, og så er det så koselig og selvtillit-byggende å produsere noe selv.
    Klem

    SvarSlett
  3. Så stilig! Virkelig imponerende:-)
    Jeg har ikke kommet like langt for å si det sånn..har skrekkelige minner fra jeg brant opp mora mi sin en gang, hehe
    Ha en god dag, klem

    SvarSlett
  4. He he, så bra! Lykke til med prosjekter framover! Jeg kan absolutt IKKE sy - det er helt sant;)

    SvarSlett
  5. Jeg kan heller ikke sy, men kanskje jeg kan likevel! Fikk lyst til å finne fram symaskina som jeg kjøpte for mange år siden, men som står nesten ubrukt i garasjen...

    SvarSlett