tirsdag 24. november 2009

God nok


Det er lett å streve med å være god nok for andre kanskje også for Gud? Noen ganger ser jeg for meg at Gud sitter å griner når Han ser ned på strevet vårt. Han, som elsker oss over alt, ser at vi ikke er glad i oss selv. Vi er ikke glade i Hans skaperverk. For Gud er vi gode nok i massevis. Han skapte deg akkurat sånn som du er fordi han ville ha deg sånn. Han er mektig stolt av deg. Gud har elsket oss fra begynnelsen av ”med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor lar jeg min miskunn mot deg vare ved” ( jer 31,3). Når vi virkelig er glad i et annet menneske, når vi elsker et annet menneske, så ser vi sider ved dette mennesket som de fleste andre ikke legger merke til. Sånn ser Gud på oss. Hans kjærlighet til oss er betingelsessløs, den er en gave, og det er så vanskelig å forstå. Vi har så lett for å tro at vi må være gode nok for å fortjene denne.

Gud vil at vi skal være glade i oss selv. Åtte steder i bibelen sier Gud oss du skal elske din neste som deg selv. Han sa den først gjennom Moses, så gjennom Jesus, og Paulus stadfestet den i tre av sine brev, og Jakob i sitt brev. Så at dette er noe Gud ville si oss kan det være liten tvil om. Men jeg tror vi sjeldent får med oss hele betydningen av dette verset. Skal du elske din neste som deg selv, betyr det at du først må elske deg selv. Å elske seg selv er å respektere seg selv, ære, sette pris på, oppmuntre, ha omsorg for seg selv. Det handle om å tenke bra om seg selv, og føle seg verdifull. Gud vil altså at vi skal ha et godt selvbilde og en god selvfølelse. Han har med sin kjærlighet gitt det viktigste bidraget til denne.

Psykologisk sett er vi skrudd sammen sånn at vi filtrere den informasjonen vi tar inn. Vi filtrer det sånn at det passer til de bildene vi allerede har. Hvis jeg har et bilde av meg som ikke god nok, er det lettere å lete etter bekreftelse på dette, en det som motbeviser dette. Men selv om dette er noe som lett skjer, så betyr ikke det at det ikke går an å jobbe med det. Det å bli bevisst denne mekanismen er et steg. Skal vi lære å bli glad i oss selv, og virkelig tro at Gud er glad i oss, kan det være en begynnelse å tro at de rundt oss er glade i oss og setter pris på oss sånn som vi er. Men da må vi våge å tro det når noen sier noe fint til oss. Det er så lett å bortforklare det. Tenke at de sa det bare fordi de følte at de måtte, eller kanskje de syntes synd på meg. Da må vi bevisst også se etter det som bekrefter det positive ved oss, og tro på det.

1 kommentar:

  1. heidi, engel, så fantastisk du skriver! du har mange sunne tanker som jeg er gla for å kunne ta del i! gleder meg til å bloggfølge deg min venn:)

    SvarSlett