Jeg har alltid likt spenning. Hvis jeg fikk sjansen til å utfordre meg selv, takket jeg gjerne ja. Så jeg kastet meg ut i mye rart: klatre, hoppe i strikk, svart løype før jeg egentlig kunne stå på telemarkskia mine. Jeg likte å kjenne adrenalinet i kroppen. Jeg er blitt mer pysete med årene. Tør ikke så mye. Men jeg valgte jobber med litt action. Var redd for å bli sittende alene på en kontor (nå høres det helt fantastisk ut).
Men nå har jeg fått et liv med mer spenning og ekstreme utfordringer enn jeg kunne forestille meg. Jeg har fått barn. Til og med tre stykker.
Hverdagen blir aldri kjedelig med barn i huset. Her er det trassanfall, latteranfall, høy feber, våkenetter, konstant søvnmangel, plastelina som må ut av øret, astmaanfall, sting i bakhodet, falsk krupp, eple i halsen, gode klemmer og mye mer.
Ingen ting gjør så vondt som når barna har det vondt. Det hjelper ikke å være sykepleier når det er min gutt som må ha hjelp. Da er jeg bare mamma. En mamma på akuttmottaket, med et hjerte som banker så hardt og engstelig.
Å være mamma (og pappa) er ekstremsport. Jeg har ingen garanti. Aldri. Jeg vet ikke hva fremtiden bringer. Men jeg vet at gledene aldri har vært større. Og smerten aldri har vært større. Der jeg satt med gutten min, da skulle jeg gjerne ha byttet det bort med all verdens slalombakker og strikkhopp. For det er ingenting mot det å ha vondt i mammahjertet.
P.s Det gikk bra med gutten vår :-)
Flott skrevet og beskrevet- og sant! Godt det gikk bra med med lillegutt!
SvarSlettJa det er en smerte som ikke er likt noe annet det.
SvarSlettEn kjenner det skikkelig i magen og rundt hjerte
så det er noe med ungene.
Nå er mine voksne, men fortsatt hjemmeboende(må snart får de ut, hehe)
Men det gjør fortsatt vondt visst de ikke har det bra.
Godt det gikk bra med gutten din
Ønsker deg ei velsignet god våruke :)
Hei ! Først og fremst for en fin blogg du har. Jeg har funnet. Mye bra lesestoff her. Kjenner meg mye igjen i det du skriver om da jeg også er trebarnsmamma med barna i rask rekkefølge. Er enig med deg det hjelper ikke å være sykepleier når ens egne er syke. Er sykepleier selv. Ønsker deg en flott uke og at de små holder seg friske.
SvarSlettUff, jeg gruer litt til de skal bli tre store, tette gutter som løper rundt og klatrer for høyt i trær og slår ut tenner og får grusete knær. Og der glemte jeg visst nr fire som også er rundt hjørnet - fire rampunger som blir større og som tør større utfordringer. Men det går vel bra det også, jeg vet det må til, jeg lærer vel som jeg går :) Fint innlegg, og godt å høre at det gikk bra med gutten :)
SvarSlettIf some one wishes to be updated with most recent technologies then he must
SvarSlettbe go to see this web site and be up to date every
day.
My web site; exterior waterproofing Indianapolis