Vi har magiske dager. Dager som aldri kommer tilbake. For en uke siden kom vår nydelige datter til verden. En vidunderlig skapning, en gave til vår lille familie. Nå er vi fem. Jeg som ikke en gang var sikker på om jeg kunne bli mamma - og som måtte vente lenge på å bli det - er blitt trebarnsmamma. Tre mirakler. Det er klart det er travle dager. Tre barn på litt over tre år, joda, her er det liv. Jeg begynner å forstå at her er det bare å fire på kravene. Støvlaget på tven får bli noen dager til, jeg får la være å kikke under bordene å gå barbent i ganga. Å vaske tøy er jo nesten en fulltidsjobb i seg selv. Men magien er der. Den er i bitte små hender som griper etter mine, øyne som prøver å fokusere, søte lyder fra vuggen, en liten kropp som hviler så trygt hos meg og to små gutter som koser på lillesøster. Magien som overgår barseltårer, bekymringer for hvordan jeg i all verden skal klare å få alle ut døra om morgenen alene, tanker om amming, dårlig sammvittighet for to små storebrødre. Magien og kjærligheten.
Tre barn, og hjertet blir bare større og større. Det er så vakkert at det er mer en nok kjærlighet til alle. For noen år siden leste jeg en bok som heter "Skuret". Her får en mann muligheten til å snakke med Gud. Gud forteller at han elsker denne mannen helt spesiellt. Da undrer mannen seg. Hva med de andre? Mannen har selv flere barn, så Gud ber han beskrive kjærligheten han har for barna sine. Mannen forteller om hvordan han elsker hvert av barna sine på en helt spesiell måte. Hvordan den enkelte har sin spesielle plass i hjertet hans. Slik har vi en helt spesiell plass i Guds hjerte. En plass som bare er vår. Gud har mer en nok kjærlighet til alle. Slik som mammahjertet mitt har mer en nok kjærlighet til mine tre. Jeg er Guds elskede datter. Du er Guds elskede datter (eller sønn :-))
