onsdag 19. september 2012

Det vakreste....

Noen ganger tenker jeg at alle kvinner skulle få en liten lapp stukket i hånden når de bestemmer seg for å prøve å få barn. Der skulle det stå: "Velkommen til den vakreste reisen på jord. Og den mest smertefulle". For å ønske å bli, eller være mamma, er nettopp det syntes jeg. Det vakreste, og det mest smertefulle.

Kan jeg få barn? Tenk hvis jeg mister det? Tenk hvis den lille ikke er frisk? Tenk hvis lillebabyen blir syk? Tenk hvis han skader seg alvorlig? Tenk hvis hun ikke få venner? Tenk hvis...? Åh, det er så mange bekymringer. For noen er det mer en bekymringer. For noen er det beinhard virkelighet. Mammahjertet er så stort. Det rommer all verdens kjærlighet, drømmer og håp for den lille.

Jeg er så takknemlig for at det er mange av dere der ute i bloggverdenen som velger å dele de mest smertefulle sidene ved det å være mamma. For det er ingen selvfølge at alt alltid går bra. Når en elsker så mye, så blir smerten tilsvarende stor. Det følger ingen garantilapp med en positiv graviditetstest. Eller en frisk baby. Vi vet ikke hva fremtiden vil bringe.

For meg betyr dette at takknemligheten over det jeg har er overveldende. De to guttene mine er ingen selvfølge. Jenta i magen min er ingen selvfølge. Det er tre mirakler. Tre skatter. Tre små individer med en ukjent vei foran seg. Jeg skal gå sammen med dem. Jeg vil gjøre alt jeg kan for at de skal ha det bra. Og jeg vet at det vil bli mange mammatårer. For med den enorme kjærligeten følger smerten. Jeg kan ikke beskytte dem mot alt. Selv om jeg så gjerne skulle. Jeg kan ikke beskytte hjertet mitt mot smerten. Kjærligheten er for stor.

Så det vakreste er også det mest smertefulle. Slik må det være.


 
Somna, min kjære - sov vid mitt hjerte
Du er mig næra, du er min smerta
Enn kan du sova, natten er stilla
Enn er det langt til dag, somna min lilla


Svensk vuggevise

fredag 14. september 2012

Hverdag


Det var godt å komme i gang med blogging igjen. Takk for de fine kommentarene på det forrige innelegget!

Jeg har så lett for å tenke at jeg alltid må finne på noe vanvittig, fantastisk å skrive om. Tenker at hvem gidder vel å lese tankene til en høygravid tobarnsmamma som ikke akkurat lever det mest spennende livet. Her er ikke spennende reiser, gode matoppskrifter, nydelig interiør eller store opplevelser. Her er hverdag. Men det er jo hverdager vi har mest av alle sammen. Dager med vekkerklokke, rydding inn og ut av oppvaskemaskinen, knekkebrød med gulost, nyhetene på tv, besøk av venner og familie, dårlig tid til skole, jobb og barnehage, dårlig samvittighet, fine overraskelser og mange gleder. Det er noe vakkert med det kjente og kjære. Det merker en når noe rykker oss ut av det. Når for eksempel sorgen rammer. Jeg har opplevd det selv. Dager der det eneste en lengter etter er dagen i går. Da alt var normalt, da alt var som før. Kanskje ikke så spennende, men det var hverdagen. Den trygge og kjente hverdagen. Jeg vil takke dere som deler også de vonde dagene her i bloggverden. Det er så viktig å bli minnet på hvor uforutsigbart livet er. Ikke fordi vi skal gå rundt å være redde. Men fordi det hjelper iallfall meg å være takknemlig for det jeg har. Være takknemlig for det vanlige. Se det vakre i det kjente. Kjenne på kjærligheten til de jeg er glad i. Vise dem det.

Det var noen tanker fra meg på en helt vanlig hverdag. En hverdag som begynte dårlig, med en gryende forkjølelse, en trøtt gutt i trassalderen (dårlig kombinasjon), masse dårlig samvittighet og enda en dårlig-hår-dag. Men heldigvis er det slik med hverdagen, at det er små grep som skal til for at den blir god. En tur på butikken for å kjøre ismocca og avocado. En god lunch, tre skrevne andakter til Dagen, en varm dusj gjør susen. Plutselig ser jeg hvor heldig jeg som har en helt vanlig hverdag foran meg.

onsdag 12. september 2012

Klassisk redebygging

Her går det ikke akkurat unna med blogginnlegg kan du si. Dagene flyr, med to aktive gutter, voksende mage, andre skriveprosjekter og soving. Nattesøvnen er i perioder laber, så da er sove-på-sofaen blitt en høyt aktet aktivitet. I tilegg har et nytt fenomen meldt seg: klassisk redebygging. Jeg har lurt på om jeg mangler et mammagen siden dette har vært ganske fraværende i de andre svangerskapene. Det har iallfall ikke utartet seg slik jeg hadde forventet. Med guttene har jeg bakt og syltet og saftet, men brydd meg lite med å kjøpe og ordne klær, gjøre i stand hjemme og andre mer klassiske forberedelser. Men nå, nå er jeg endelig blitt en skikeklig redebygger. Jeg sorterer tøy, maser på mannen om å flytte møbler, skriver lister over alt vi trenger, og har i tilegg stor trang til å bake. Jeg har til og med begynt å hekle babyteppe!!!!

Slik kan det altså gå, når man tror at man vet ganske my eom å være gravid, ja da blir det plutselig ikke helt som en hadde trodd likevel.....hi, hi... For eksempel har jeg alltid hatt dilla på noe. Appelsiner med førstemann, eplejuice med nummer to. Denne gangen er det ikke noe jeg må ha. Men om ikke jeg MÅ ha noe, så vil jeg veldig gjerne ha ismocca og sjokoladeis evnt annen is med sjokoladesaus. Det kan kanskje forklare at vektøkningen er noe større denne gangen.

Så sånn går no dagane...Jeg ruger, og hvalrossfølelsen er sterkt tilstede. Med nummer to måtte jeg ta det veldig med ro fra ca uke 28 pga sterke kynnere. Det har jeg sluppet denne gangen. Frem til nå. Men nå er jeg kommet så langt, at jeg vel skal holde ut. Jeg får bare holde meg til de mest rolige redebyggeraktivitetene. Jeg føler meg ikke akkurat som en supermamma eller superkone for tiden. Tålmodigheten er ikke på sitt beste, energien er noe laber. Humøret ikke alltid på topp. Jeg er spent på de neste ukene. Noen kvelder når jeg ser på mine vakre små, kommer tårene i øynene. Jeg skulle vært litt snillere, litt mer tålmodig, litt mer lekende. Det er jammen ikke alltid like lett å være mamma.

Noe superblogger har jeg heller ikke vært den siste tiden. Men jeg er blitt supergod på å bake kanelboller og lese bøker om natta. Og så har jeg gode tips om urolige ben og brennende føtter hvis noen trenger det....Snakk om å utvikle ekspertise på viktige områder!!!