Sommeren min har vært gull. Enkelte dager har kanksje hatt form som en gråstein ved første øyekast, siden formen ca midt i ferien endret seg den gale veien. Hadde satset på å være en sprek gravid som fikset det meste. Men kvalmen og trøttheten satte en stopper for det. Det ble endel dårlig samvittighet for å ikke orke alt det jeg ville. Innser vel at tre svangerskap så tett gjør sitt, og at det blir travlere for hver gang. Jeg vil så gjerne så mye, men må innse at jeg går litt roligere tider i møte.
Nå har jeg akkurat sett på bildene fra ferien vår. Det er ikke kvalme, trøtthet og dårlig samvittighet jeg ser. Jeg ser glade gutter, gode venner, kusiner og fettere i lek. Jeg ser tordivler i små hender og brune barneansikter. Jeg ser gull.
