torsdag 29. desember 2011

Jula er mer

En deilig jul går mot slutten. Alle disse fine øyeblikkene med min lille familie skal jeg bevare i hjertet. Gleden, takknemligheten, velsignelsen. Men jula er mer en det. Den er en feiring av noe som er større, en feiring av Han som ga meg alt det jeg elsker. Han ble menneske slik som oss, en natt for 2000 år siden. Han led, Han gråt, Han gledet seg, Han lo. Han kjente på alt det vi kjenner på. Jeg er så glad for at min Jesus vet hvordan det er å være et lite menneske. Han vet at det ikke alltid er så lett. Jeg syntes det er vanskelig å fatte Hans uendelige kjærlighet til meg. Det er så stort så stort.

Lille julaften fortalte jeg min lille 2åring at i morra skulle han få mange pakker. Da lo han godt, og sa "Neeiiii, mamma". Jeg smilte tilbake og forsikret han om at, joda, i morra var det mange pakker (ikke bare en pakke hver dag, som han har lært seg de siste ukene). Han lo enda mer hjertelig og kikket på meg som om jeg bare tullet. "Neeii, mamma", frydet han seg. Neste dag vanket det mange flere pakker en han kunne forestille seg. Han var et fyrverkeri av glede hele dagen (og hele kvelden, mye senere en mammaen hadde planlagt. Han fikk virkelig dreisen på dette med jul kan du si...).

Min lillegutt kunne ikke forestille seg noe mer en den gleden en pakke hver dag ga han. Hvordan kunne han se for seg det som skulle komme neste dag? Slik er det med Guds kjærlighet. Den er for stor til at jeg helt kan fatte den. Men den er der likevel. Det kommer heldigvis ikke an på meg.

Jeg ønsker alle en fortsatt god romjul. Jeg koser meg med ny mano kopp, nye bøker og hjemmebakte biscotti, mens det uler rundt hushjørnene. Min lille kosestund.

fredag 16. desember 2011

Fornøyd likevel

Etter maaange uker med dårlig søvn her i huset fordi vi har en minstemann som strever med pusten og ørene om nettene har det endelig roet seg litt. Vi har hatt to gode netter!!!! Og jeg er mer sliten i dag enn jeg har vært de siste ukene. Rare greier! Og faktisk litt frustrerende. Jeg har jo sovet mange timer i strekk. Og jeg som skulle sette inn det siste giret før jul, og kose meg med julegaveinnkjøp, baking og siste rest av pynting av huset, var plutselig en sur dame og utålmodig mamma. Ikke som planlagt, kan du si. Tusen takk til min snille mamma, og min gode venninne, som forsikret meg om at det er helt normalt. Det er når det roer seg slitenheten ofte kommer. Da kan en gire ned, og da skranter mammamotoren litt. Og husmormotoren. Og juleforberedelsemotoren. Og snilljentemotoren.

Når jeg tenker etter stemmer dette faktisk. Iallfall for meg. Når ting står på mobiliserer jeg masse. Som til eksamener, syke barn eller kriser i livet. Når det roer seg går lufta ut av ballongen. Phiiiiiiiiiiffff (er det ikke ca sånn det høres ut..???), der sitter jeg i sofaen og lurer på hvordan i all verden jeg skal få orden på vaskerommet og bakt de kakene jeg hadde planer om.

Men en frisørtime, og en helt-alene-tur i byen (mens min snille mann sto for kveldsstell og legging) senere ser jeg mye lysere på livet. Kan til og med se litt humorsitisk på at jeg fremkalte feil bilder og må en tur til byen i morgen også (jeg blir utrolig distre når jeg er trøtt). Nå er det heldigvis helg, og vi skal kose oss masse. Jeg skal ta mitt trøtte legeme og putte det under dyna snart, og nok en gang øve meg på å være fornøyd med meg selv, selv om jeg i dag var langt fra den mammaen eller Heidien jeg ønsker å være....

Hi hi....så nå at det er veldig synlig på bildet at vår søte bambi mangler noe pels på nesen. Men han får være med her på bloggen likevel. For han er god nok han og! (grunnen til at han mangler pels??? Vi har to små søte gutter her i huset...)

onsdag 14. desember 2011

Og vinneren er..

Stjernen holder seg på sørlandet, og den heldige er damen bak den nydelige bloggen  Hjertespor. Dette er en fantastisk blogg, som virkelig rører ved hjertet mitt. Jeg liker å snakke sant om livet, og her har jeg funnet ei som gjør det med stort hjerte og gode ord. Et besøk anbefales på det varmeste: http://hjertespor.blogspot.com/

Ellers må jeg si tusen takk for alle de gode ordene under forrige innlegg. Det har varmet hjertet mitt. Bursdagen var fin. Det vanker så mange gode ord på en slik dag. Jeg er glad i ord. Jeg er faktisk glad i å ha bursdag selv om jeg er så gammel. I kveld er mannen på julebord, jeg sitter i pysjen, med kjøpepizza i ovnen, og skal kose meg. Regnet pisker mot ruta, og jeg savner snø og vinter. Dette er absolutt ikke utevær for småtroll. De kan jo blåse vekk, eller få kuler i hodet av haggelen.

Jeg er trøtt, takknemlig, og klar for en rolig kveld. Så gjennstår det å se om småtrollene er enige...Da hadde jeg i så fall blitt veldig takknemlig!

mandag 12. desember 2011

Den fineste gaven

Noen ganger må jeg klype meg selv i armen når jeg ser på min lille familie. Mine tre gutter. En stor og to små. Jeg husker alle de årene jeg ventet. Jeg var alltid alene. Var en av dem som aldri hadde kjæreste. Etterhvert ble jeg en av dem som kanskje ikke kunne få barn. Jeg ble 30, 31...og ventet og ventet. Jeg husker at jeg tenkte mye på dette i jula. Lurte på om jeg neste år hadde en kjæreste. En som jeg var helt spesiell for. Jeg husker alle nyttårsaftene fylt med et visst vemod, fordi jeg ikke hadde en som var min, en å kysse når klokka slo tolv. Jeg husker alle tantebarn som gledet seg slik, og hvordan jeg lurte på om jeg ville få egne barn en dag. Jeg husker at jeg en vinter lå på sykehuset, sjokkert over beskjeden: at jeg kanskje ville få problemer med å få barn. Iallefall hvis jeg ventet. Og det var jo det jeg gjorde. Jeg ventet på en mann. Det var mange år å vente. Nå kan jeg se, at det var slik det måtte være. Det var jo mannen min jeg ventet på. Og det var den sommeren for fire og et halvt år siden vi skulle møtes. Det kunne ikke vært før. Jeg har fått den beste! Jeg takker Gud for at Han var så mye klokere enn meg. Han så hele bildet, jeg så bare delene. Slik er det ofte. Det er vondt å vente noen ganger. Vondt når en ikke vet om det en drømmer om og håper på kommer til å skje. Det er skummelt å håpe. Jeg vet ikke hvorfor så mange av oss må gjennom smertefulle venteperioder. Men jeg vet av erfaring at vi ikke er alene. Det er en som ser vår sak, selv om det ikke alltid føles slik. Det føltes ikke slik for meg, da jeg 29 år gammel, alltid singel, med hjertet fullt av lengsel etter en familie, fikk vite at det ikke var noen selvfølge for meg å bli gravid. Det er mye som ikke er en selvfølge. Derfor må jeg klype meg selv i armen når jeg ser på mine nydelige gutter. Derfor griner jeg av glede når jeg ser 2-åringen danse i midtgangen på konsert ned sitt store idol, Jarle Waldemar. Derfor har jeg ikke lyst til å legge snart 1-åringen i vogna når han har sovnet i armene mine. Derfor er det ikke noe offer med lite søvn og egentid. For jeg er så takknemlig. I morra blir jeg 37 år. De fineste gavene kommer til å våkne meg klokka seks, og kreve mat og kalendergaver. Og jeg sier tusen takk med hele hjertet mitt.

Til slutt vil jeg minne om give awayen. Den nydelige stjerna venter på et vindu å lyse opp. Se innlegget under. Fortsatt god førjulstid fra meg.

Bildet av oss er tatt av den flinke damen bak bloggen http://spiderfruen.blogspot.com/. Den er verdt et besøk!! 

tirsdag 6. desember 2011

Stars and give away

Det er snart jul, det snør ute (hvis jeg legger godviljen til...), jeg har en fantastisk mann og to nydelige små gutter - hjertet er fullt av takknemlighet. Da er det på tide med en liten jule give away her på bloggen. Jula er jo tiden for å dele. Jeg vil gjerne lodde ut en av de fantastiske stjernene som selges på Riips og Ranukler her i Grimstad. Den er ganske stor, og jeg har en i hvert av stuevinduene mine (se bilde på tidligere innlegg). Jeg syntes iallefall at de er kjempefine. Det er sammen som de små jeg bretter, men i nydelig papir med litt tekstur.

Jeg har fått spørsmål om det finnes en oppskrift å dele på hvordan man bretter disse stjernene. Jeg er så heldig å ha min danske mamma som hvert år lærer meg det om igjen. Det er ikke så vanskelig når en først har "fått det i fingrene". Linn, med sin nydelige blogg Home by Linn har en link til hvordan man gjør det. Her er linken til hennes innlegg:  http://homebylinn.blogspot.com/2011/11/h-p-p-y-day-x2.html

Tilbake til give awayen. Et lodd for kommentar, et lodd for å være, eller bli følger, og et lodd hvis du linker til denne give awayen (Bruk bildet over). Du kan altså få tre lodd til sammen. Fint hvis du skriver hvor mange lodd du tar. Hvis du ikke har blogg er det fint om du legger igjen mail adresse slik at jeg får tak i deg hvis du vinner. Trekning blir 14 desember, så rekker jeg å få sendt den slik at den kommer frem til jul.

Da skal jeg slappe av litt før guttene våkner. Kanskje sove litt....Eller husarbeid....Hmmmm....

mandag 5. desember 2011

Kvalitetstid

Jeg liker å skrive ned hva som gjør meg glad. Det kan være så mye, og jeg prøver å fokusere på det. Etter mange uker med mye sykdom her i huset var det godt å rette blikket mot noe annet enn forkjøla barn og voksne. Merker at det har vært litt vanskelig å holde rett fokus. Men nå er alt så meget bedre. I dag har jeg laget julekort, og gleder meg til å se det ferdige resultatet når de er fremkalt. Jeg liker å lage ting selv, men prøver å la være å få dårlig samvittighet når jeg ikke rekker/orker det. Denne helgen har vi kost oss masse. I går da vi spiste tomatsuppe etter noen fine timer i dyreparken, innså seg at vi stort set hadde spist posemat hele helgen, og hvor fantastisk det hadde vært. Kjøpepizza foran tven på lørdag, og tomatsuppe til søndagsmiddag. Jeg sier som min eldste sønn: Halleluja!! Noen ganger er det mye kvalitet i litt ferdigmat!!!

Den fine helgen ble avsluttet med bare meg og min mann og beste venn ved kjøkkenbordet sent i går kveld. Litt kjærestetid mitt i en travel hverdag. En trenger ikke alltid resteurantbesøk eller kino. Noen ganger holder det med et kjøkkenbord og noen skiver med gulost. Og hverandre.

søndag 4. desember 2011

Jeg er så glad

Jeg er så glad for:

De nye fine julestjernene mine som er kjøpt på min yndlingsbutikk

Peppernøttene som er ferdige, og som kommer til å forsvinne før jul i det tempoet de blir spist

At minsten er friskere enn på lenge, og så uendelig nydelig

At lillegutt løfter hendene over hodet og sier "halleluja" mitt i gågata

At jeg endelig har begynt å brette stjernene som skal henge på juletreet, slik jeg har gjort siden jeg var ei lita jente

At vi snart skal i dyreparken og nyte det fine vinterværet

Den rosa Kari Trå ulltrøya mi som holder meg god og varm, og fortsatt er veldig fin etter mange år

At det snart er jul, og det brenner to lys i adventskransen (men jeg var IKKE så glad da vi tente den. Klokka seks er litt for tidlig syntes nå jeg)

At det er så mye å glede seg over en helt vanlig søndag

Vil ønske dere alle en fin adventssøndag