tirsdag 31. mai 2011

Jeg er rik



Det er ikke så farlig å våkne litt før seks, når de første ordene en hører er "Takk for tre fantastiske år". Og det vanker gave til frokosten. Mannen min er flinkere enn de fleste på dette med å nyte livet. Og han er en stor inspirasjonskilde for meg. Han får meg til å føle meg verdifull på så mange måter. Og i dag er det 3 år siden jeg gikk smilende opp kirkegulvet mens jeg så inn i øynene på han jeg elsker. Kjærligheten er verdt å feire!!!


Jeg er så rik så rik. Å være elsket, på tross av alle vrangsider og dårlige dager. Så her er det fest i hjertet, på tross av en lang dag inne i regværet. Og jeg er så full av takknemlighet for det livet jeg har. For "det er Herrens velsignelse som gjør rik" (Ordspråkene 10,22).


Det er en fin dag å telle velsignelser på. Bare dagen i dag er en stooor velsignelse. Tenk vi skal ut å spise, bare oss to. Sola skinner, og sommeren flørter med vår lille by. Verandadøren står åpen, jeg skal snart ta på høye hæler og bare være Heidi og kone litt. Og vips, så var det enda en velsignelse på kontoen min. Det er ikke alltid de er så tydelige som i dag. Men det gjelder å sette alle inn på kontoen og sjekke saldoen jevnlig.












mandag 30. mai 2011

Eat the cookie, buy the shoes



Eat the cookie, buy the shoes......det er tittelen på en bok av den amerikanske predikanten Joice Meyer. Jeg elsker den tittelen (og skal nok få lest boka en dag også. Foreløpig bare fryder jeg meg over navnet på den...)


Det kan ligge mye glede i å unne seg noe en egentlig ikke syntes en burde unne seg. Uten å ha dårlig samvittighet. Det er mye glede i å feire seg selv og livet sitt med noe som ikke alltid er så forbasket fornuftig. Være litt løssluppen. Ikke så kontrollert og fornuftig. Lage seg en god middag mitt i uka. Kjøpe et stort stykke sjokoladekakestykke på cafe. Kjøpe en dyr Kari Trå jakke når du egenetlig ikke har penger (jeg bare måtte ha den!!!). Kjøpe med seg friske blomster hjem. FORDI DU FORTJENER DET!!! Fordi livet er bra!!!


Det beste et menneske kan gjøre

er å spise og drikke og

unne seg gode dager

midt i alt sitt strev.

Forkynneren 2,24

Bibelen


Og det fineste er at Gud, han som skapte oss akkurat slik vi er, vil at vi skal feire oss selv. Han vil at vi skal glede oss ovet livet. Han har ikke skapt oss til alvorlige, fornuftige hengehoder med kontrollerte liv og ryddige hus. Han skapte oss til glede. Så snart gnagsårene er leget, skal jeg ta på meg mine nye sko og glede meg over dem. Og jeg lurer jammen på om ikke jeg skal bake cookies i dag.

søndag 29. mai 2011

Award

Jeg nevnte i det forrige innlegget at jeg var så heldig å få en award av Tonje som skriver den flotte bloggen Dagdrømmeren. En nydelig blogg, som du må besøke hvis du ikke allerede har oppdaget den. Hun skriver så fint om bloggen min, og jeg blir så glad, så glad i hjertet mitt. Og nå skal jeg gi awarden videre til tre flotte bloggere. Det er så mange som skriver så mye fint, som inspirerer meg. Og denne gangen vil jeg gi awarden til:

Jenny, som har bloggen Supersnella. Dette er en veldig velskrevet blogg, med helt nydelige bilder. Det er ikke så lenge siden jeg oppdaget den, men den ble fort en av mine favoritter. Her er det gode ord, fine farger, flotte bilder - en blogg til å bli glad av. Og husmortipsene er glimrende. I tilegg har Jenny en flott butikk på Epla, der anbefales det et besøk. Noe som passer meg bra med denne bloggen, er det Jenny selv betegner som en shizofren stil når det kommer til interiør. Jeg er nemlig like shizofren selv. Retro....romantisk...,ja takk begge deler. Så her er det mye inspirasjon å hente!!

Linn, Som har bloggen Det gode i livet. Denne bloggen har jeg fulgt lenge, og jeg er blitt så glad i den. Det er så fine tekster, og helt nydelige bilder. Linn deler fra hverdagen med sin flotte familie på en så fin måte. Her er boktips (me like!!), oppskrifter, inspirasjon og hverdagsglede. Bloggen hennes er en estetisk nytelse. Linn har også en butikk på Epla der hun selger sine fin-fine kort. Et av dem pryder kjøleskapet mitt, de to andre er gitt vekk. Skal snart inn å kjøpe noen flere, for de er bare så fiiiiine!


Kasine, som har bloggen Hjertevarme. Denne bloggen er helt ny, og jeg oppdaget den for noen dager siden. Jeg ble så rørt og imponert. Her er ei ung jente som har opplevd mye tøft, og som vil bruke det hun har lært til å gi videre. Her er livsvisdom, vakre ord og bilder. Her er det hjertevarme. Gleder meg veldig til å følge denne bloggen videre. Jeg bøyer meg i støvet for slike blogger.


Jeg må med stor frustrasjon igjen erkjenne at jeg ikke klarer å linke direkte til bloggene som er omtalt. Blir veldig glad hvis noen kan fortelle meg hvordan jeg gjør det (men linker til alle ligger under blogglisten min). Noe annet veldig frustrerende er at jeg ikke får til å legge igjen kommentarer for tiden. Et eller annet som ikke stemmer med innloggingen på bloggen min. Men håper å finne ut av det snart. Derfor er det ikke sikkert jeg får lagt igjen en kommentar hos dere som har fått award sånn med en gang. Noe som ikke er frustrernede, men veldig fint, er at vi har hatt en veldig fin helg. Lillegutt har bakt sitt første brød, vi har vært på sjørøvergudstjeneteste, vært med gode venner, og jeg har sovet lenge begge dagene!!! Ønsker dere alle en god uke.






fredag 27. mai 2011

Om trøtthet, savn og et stort TAKK

Sitter her som et slakt i sofaen. Trøtt. Har trillet vogna med minsten inn i stua, så jeg kan rugge på den i håp om at han for en gangs skyld kan sove mer enn en halv time.... (men det ser dårlig ut...). Mannen min har vært bortreist i en uke, så jeg og guttene har vært alene, dog med noen dager på tur i Dannark med guttenes fine mormor, min flotte mamma. Dette falt selvfølgelig sammen med en uke der begge våknet litt mer enn de pleier om natta, og en av dem alltid våknet mellom fem og seks. (Der ga jeg opp ruggingen, og min lille travle bie sitter på mammas fang og følger med - skjønnasen min). Spisebordet er fullt av nytt tøy til guttene og magasiner som jeg aldri har fått lest (noe å glede seg til...). Kofferten ligger halvutpakket i ganga, og her sitter jeg og skriver i stedet for å gjøre noe med det. Det var en liten stemingsrapport fra meg.

Men jeg har mer på hjertet!!! Tusen takk Tonje, for awarden, og så gode ord på bloggen din. Det var godt å komme hjem til. Blir helt rørt av sånt jeg. Og velkommen til nye følgere. Blir så ydmyk og lykkelig over at dere vil lese det jeg skriver. Når jeg får tid skal jeg inn å kikke på deres blogger. Gleder meg til det!!!

Og til slutt, noen tanker om det å savne. Jeg er nemmelig av den typen som savner mannen min veldig når han er borte. Og en uke er faktisk ny rekord. Jeg savnet han faktisk så mye at det hendte jeg gråt en liten skvett (spesiellt hvis jeg var trøtt nok....). Men det er noe fint med det å savne og. Kjærligheten blir så stor og åpenlys. Savnet minner meg enda sterkere på hvor jeg hører hjemme. Hos min elskede mann, den fantastiske pappaen til guttene våre. Og jeg føler på tilhørigheten til det vi har skapt sammen, vår lille familie. Og det nydelige stedet vi har bosatt oss på. Og i savnet ligger lykken. Uten kjærlighet og glede, intet savn. Og uten adskillelse, intet gledelig gjensyn. Men gjett om jeg er glad for at vi er hjemme igjen alle sammen!!!

Og nå skal jeg ta på meg min nye cardigan med røde stjerner og knapper (skulle gjerne hatt på mine nye ballerinaer og, men har for mange vannblemmer til det), putte min skravlende, svært travle 4 måneder gamle sønn i bilen, og spise lunch med min flotte svigermor i den flotte byen.

fredag 20. mai 2011

Eller.....

Jeg er blitt så kvapsete, sa jeg i går da jeg fortalte mannen min om bikiniprøvingen. Du er myk, sa han.

Kvapsete eller myk?
Sinnatagg eller fyrverkeri?
Sta eller viljesterk?
Pr-kåt eller intiativrik?
Tar for mye plass, eller kjempefestlig?
Bråkete eller bare veldig, veldig glad?
Utslitt eller bare god og trøtt?
Vanskelig eller bare en liten stor personlighet?
Utålmodig eller nyskjerrig?

Kanskje finnes det mange ganger en annen måte å se seg selv og andre mennesker på.

torsdag 19. mai 2011

Og vinneren er....



.... Dagdrømmeren!!!


En kopp kommer i posten til deg. Det er min kjekke mann du må takke, det var han som sto for den ærefulle oppgaven å trekke en lapp opp av skålen. Han smilte godt, og syntes det var morsomt at jeg syntes det var spennende. Enkle gleder i hverdagen!! Kanskje jeg må gjøre dette oftere....


I dag ble jeg stilt på et valg. Jeg sto i prøverommet og prøvde bikini. Minsten var med. Og der sto jeg, med min bleke mammakropp. Den en gang så aktive idrettsjenta har vært igjennom to tette svangerskap, og den eneste treningen hun får nå er gåturer, rokkering og bæring på to søte små. Det syntes, kan du si. Mismotet kom sigende. DETTE ER IKKE GØY! Så ser jeg på minsten, og tenker på lillegutt. Jeg er mamma til to. DET ER SÅ VERDT DET!!! Og den gode tanken vant!!! Jeg kjente inne i hjertet mitt at mammakroppen og mammastoltheten seiret!! Men noe bikini ble det ikke i dag!

lørdag 14. mai 2011

Litt mer om give awayen min...



Endelig var blogginnlegget mit tilbake...puh....Her var mammamotoren nesten brukt opp i går etter to travle netter og syk lillegutt. MEN, alt er bedre etter en natts søvn, og i tilegg er innlegget på plass igjen. HURRA!!! Men de fine kommentarene er fortsatt borte. Jeg beklager, men jeg husker ikke alle fire som hadde lagt igjen kommentar, og dermed et lodd. Kan dere skrive igjen...???


Og så enda en viktig opplysning. Mano koppene kommer i mange fiiiine farger, og jeg tenkte dere kunne velge fritt (så sant jeg får tak i fargen dere ønsker her i Grimstad). Bildet på det forrige innlegget var bare mine to kopper (som jeg håper skal bli flere en dag). Fant et bilde på Kahler design sine hjemmesider som jeg låner her. Farger som finnes i tilegg til de jeg har er gul, lilla, svart, orange, hvit, grønn og brun.


Ønsker dere en fin-fin lørdag. Nå kommer lillegutt tuslende i sin stripete pysjamas. På tide med litt Travelby tenker jeg. Gorialla bananas, Murre katt og Lange orm, here I come!

torsdag 12. mai 2011

Mammamotor, andre motorer og en give away

Å være tobarnsmor går bedre enn forventet (eller skal jeg si fryktet). For det første er det så utrolig stas med to så fantastisk fine gutter. For det andre har jeg giret opp et gir. Er litt mer effektiv, litt mer strukturert, og en god del mer kreativ. Men jeg kommer ikke forbi at jeg noen ganger blir ganske så sliten. Her i huset er det de tidlige morgenene som velter lasset. Mine bedårende små har bestemt at dagen begynner mellom fem og seks. De er ikke til å rikke, og er tydeligvis enige om det. I tilegg har jeg vært endel alene, og da blir det minimalt med tid til å hente seg inn.

Så her en dag da lillegutt skulle i barnehagen, fikk jeg streng beskjed av min gode mann om å ikke gjøre noen ting. Jeg var blitt en sånn "mammamotor" sa han, så nå måtte jeg slappe av. En mammamotor trøster, legger, mater, tørker ansikt og snørr, vasker gulv, vasker tøy, bretter tøy, lager middag, smører skiver, rydder leker, setter grenser, ler og tuller, tar imot små klemmer, er et fang å krype opp på, og så mye mer.

Så da var det bare å gire ned noen hakk. Og hvordan gjør jeg det? Joda, med en kopp te, sjokolade (noe alle som har lest denne bloggen en stund vet...), et magasin eller to. Eller jeg tar en bloggrunde og koser meg med det. Er så glad for at jeg begynte å blogge. Det er så mye fint, inspirerende, morsomt og oppbyggende å lese. Så mange fine mennesker å "bli kjent med". Og tenk at jeg har fått 50 følgere!!! Det hadde jeg aldri trodd for et år siden. Så da må jeg feire litt. Og det gjør jeg som seg hør og bør med en give away. Så alle dere mammamotorer og andre motorer der ute som ønsker en Mano kopp å nyte kaffien eller teen sin i, sleng dere på. Et lodd pr kommentar, enkelt og greit. Kjempefint hvis du skriver hvilken farge du ønsker deg. Trekning blir om ei uke, torsdag 19 mai. (Du behøver ikke blogge selv for å være med)

Og til slutt, så har jeg et spesielt sted å gire ned. Et fang jeg kan krype opp på. En som trøster meg. En Far og bestevenn som sier:




Kom til meg alle dere som strever

og bærer tunge byrder,

så vil jeg

gi dere hvile.


Matteus 11,28

torsdag 5. mai 2011

En liten overraskelse



Puuhhh, har endelig fått satt meg i sofaen etter en hektisk time der to små gutter hadde noe vanskelig for å finne roen. Da den ene endelig sovnet, gråt den andre, og våknet den første, og sånn gikk det - helt til minsten til slutt sovnet. Med røde kinn, og våte vipper, så han altfor uskyldig ut til å være den som skrek så veldig, veldig høyt for noen minutter siden. Men lillegutt klarte ikke helt å finne søvnen. Så den neste halvtimen fikk jeg trimmet meg litt i trappa. Og der jeg trøtt og svett åpner døra for kanksje 5. gang, måtte jeg bare legge all irritasjon bort. Noe så lykkelig som min lille gutt skal en lete lenge etter. Strålende blid, og med utstrakte armer. Og så sier han "nuss", og jeg får en nydelig nuss av min eldste sønn, som skulle ha sovet for lenge siden. Jeg forventet meg gråt, og en bestemt liten mann som ville "ned!". Men fikk nuss og kos istedet. Det siste jeg hørte fra rommet hans var den lille stemmen som sang så lykkelig.


Slik er det vel ofte ellers i livet og. Vi får noe annet en det vi forventer oss. Vi overraskes av det gode. At det faktisk gikk bra. Det var ikke nødvendig å bekymre seg så mye. Det var bare å kaste bort krefter. For det gikk jo bra... Tror ikke min solstråle hadde så mange bekymringer der han lå og sang laaangt på overtid. Han tenkte ikke at"oi, nå blir jeg overtrøtt, og kanskje litt sur i morra". Neida han lå bare der og var tvers igjennom lykkelig!!

onsdag 4. mai 2011

Makt

"Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten å holde noe av dette menneskets liv i sine hender. Det kan være svært lite, en forbigående stemning, en oppstemthet en vekker eller får til å visne, en tristhet en forsterker eller letter. Men det kan også være skremmende mye, slik at det simpelthen er opp til den enkelte om den andre lykkes med livet sitt eller ikke"


Løgstrup, 1956


Det er jammen mange mennesker vi møter i løpet av en helt vanlig dag. Mange møter. Kassadamen i butikken, venninnen jeg går tur med, kollegaer, familien, de ansatte i barnehagen, barna våre, den bekjente på gata, dama ved siden av meg på bussen, den fremmede som smiler til meg på cafeen, hun som lager den beste kaffien i byen og smiler så fint til meg.


Det er makt i de små møtene. Makt til å gi noe godt. Makt til å løfte opp. Viktig å huske på syntes jeg, for det er så alt for lett å glemme i en travel hverdag.

tirsdag 3. mai 2011

Å du salige småbarnstid




Du vet at du er småbarnsmamma når:


-å sove til sju plutselig er å sove lenge


-å gå på do alene er luksus, for ikke snakke om å dusje i fred - det er nesten som et spaopphold


-du orker ikke fjerne sminken om kvelden, det krever for mye energi. Og neste morgen ser du deg i speilen og tenker at "tja, ikke så verst, litt reperasjon, og maskaren duger i dag og"


-du rugger vogna intenst, og tenker intenst, og tilogmed ber, om at han bare måååå sovne igjen, og sove minst en time til


-du får et mildt angstanfall når du blir bedt på middag og ser at det er dekket på til ungene med det aller fineste servicet


-du nesten sier "se der er møøø" når du ser en ku, selv om du er alene


-du synger på postmann-pat-sangen inne i hodet hele dagen


-du lurer på hva det er som lukter så vondt hver gang du snur deg mot høyre, helt til du husker at det er den skuldra minsten gulper på ca 10 ganger pr dag


-du aldri kommer til å glemme en liten strandtur med en liten gutt i stripete pysjamas


-det vakreste som finnes er en lite stemme som sier "natta mamma" for aller første gang


-når hjertet ikke kan stoppe å være takknemlig over at du fikk bli mamma